Sist oppdatert: 25. November 2010

I går lå jeg nede for telling. Under ullteppet på sofaen frøs og svettet jeg om hverandre. Jentene synes det er rart at mammaer også kan være syke, og var veldig bekymret.

Lillesøster pakket pleddet godt rundt meg. Og Storesøster kom med en varm kopp te som Supermann hadde hjulpet henne med å lage.

Jeg nøt oppmerksomheten, vel vitende om at den er kortvarig! Så fort jeg er på beina igjen, er rollene byttet om igjen.

Men det er noe deilig med å oppleve sine egne barn i full empati. De viser evnen til omsorg og omtanke og vet ikke hva godt de kan gjøre for den som er syk.

Bare det gjorde nok sitt til at jeg i dag føler meg mye bedre!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFørste gang hos tannpleier/tannlege
Neste artikkelHimla kaldt!
DEL