Publisert: 13. desember 2010

Desember er måneden for avslutninger. Alle skal takke for det som var og slutte av en høstsesong med grøt, klementiner og gløgg. Det blir for mye av det gode for meg.

I dag var det Lucia-feiring. En flott tradisjon, og synet av hvitkledde små med glitter i håret kan gi tårer i øynene til den mest hardbarkede pappa. For ikke å snakke om oss myke mammaer. Jeg liker Lucia. Det er lys og tradisjon, spente unger, tørre boller og fin sang. Problemet er at når Lucia kommer den 13. desember er jeg så lei av avslutninger!

Bak oss har vi avslutning på fotballen. I speideren. På svømmekurset. I koret. Og de to siste ukene før jul er tettpakket med nye grøtfester og gløggsamlinger.
Det er veldig mye å avslutte i desember. Bare for å begynne på’an igjen om et par uker. Hva er vitsen, egentlig?

Jeg er lei av disse avslutningene. Vi møter de samme menneskene, og snakker stort sett om det samme som da vi møttes på grøtfesten forrige uke. Selv ungene virker litt mette av denne valfarten rundt på avslutning etter avslutning.

Det jeg og min familie trenger i adventstiden er ro og fred til å gjøre våre juleting uten for mye eksternt mas. Jeg vil bake kaker, lage julepynt og drikke kakao foran peisen. Jeg orker ikke å bruke nok en ettermiddag på å spise grøt med foreldrene på svømmekurset.

Derfor dropper jeg nissefesten på torsdag med god samvittighet.

Og ser frem til en rolig kveld med jentene – helt fri for gløgg og klementiner!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel10 kjappe om tannfrembrudd
Neste artikkelMammaer fiser ikke
DEL