Sist oppdatert: 13. October 2010

Jeg har en venninne som elsker shopping. Og spesielt på salg hvor hun kan gjøre gode kupp. Vel, hvem gjør ikke det? Hennes motto er at jo mer hun handler på salg, jo mer penger sparer hun. Og handler hun nok går hun egentlig i pluss! Jeg elsker den tankerekken!

Supermann har et mer avslappet forhold til shopping. Trenger han noe, kjøper han det. Men jeg har til gode å se ham svinsende med visakortet, overlykkelig over et godt kjøp. Det er sånt jeg gjør…
Og det er lett å ta av. En gang gjorde jeg det. (Selvfølgelig har jeg gjort det flere ganger, men en gang var jeg dum nok til å innrømme det. Det skjer aldri igjen!)

Jeg hadde vært utenbys på et møte og hadde et par timer å slå ihjel før jeg skulle reise hjem. Og jammen var det ikke mange fine butikker i denne byen! Jeg glemte både tid og sted, handlet i poser og lass, lukket øynene og dro kortet.

Jeg kom hjem med alle mine kupp og viste de triumferende frem til Supermann. Og da han spurte hva herligheten hadde kostet, fortalte jeg som sant var at dette slett ikke var billige greier. Ansiktsutrykket hans viste at han på ingen måte var imponert over pengebruken min. I den perioden renoverte vi huset og alle innkjøp ble veid opp mot gipsplater og malingspann. Supermann kunne pusset opp et helt rom for mine klesplagg…

Denne episoden har han brukt mot meg mange ganger, og jeg gjør som sagt aldri den bommerten å fortelle om innkjøpene mine igjen.
Jeg har, som alle moderne kvinner, selvfølgelig min egen lønnskonto som fylles opp hver måned. Men i tillegg har jeg en hemmelig konto! Og den kan jeg kose meg med.
Men jeg gjør det altså i skjul.

Har du ny genser? Spør Supermann.
Nei, den er gammel, kjempegammel! Svarer jeg kjapt med jugekors bak ryggen.
Fin bukse, hvor kom den fra? Spør Supermann.
Bare noe billige greier jeg fant på salg, svarer jeg og sørger for at kvitteringen blir brent og borte for alltid.

Kanskje ikke så fint å juge, men en hvit løgn for husfredens skyld kan vel være greit i ny og ne?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSamarbeid for barnets beste
Neste artikkelHøst og tid for hodelus
DEL