Ingunn ville gjerne være en kjernesunn gravid og ikke spise for mye usunn mat. Men i praksis ble det vanskeligere enn hun trodde...

Sist oppdatert: 26. November 2012

Helt siden før jeg ble prøver, har jeg vært veldig opptatt av sunn mat, og nå som jeg er gravid er det viktigere enn noensinne. Den lille skal få den næringen den trenger, og jeg skal være ei sunn og frisk gravid dame. Det har jeg vært helt bestemt på, men atter en gang har ikke ting blitt helt som planlagt.

Gravid uke for uke    Kosthold i svangerskapet

Litt av forklaringen…
Fram til jeg var 14 uker på vei, var jeg veldig dårlig. Matlysten var på bunn, og det jeg fikk i meg kom ofte opp igjen. Da jeg endelig følte meg bedre, måtte det feires! Jeg feiret med ostekake, sjokolade, is og smågodt, og ble nesten helt manisk når jeg gikk forbi godterihylla på butikken. Hvis jeg skulle lage middag, var det tung, varm mat med masse salt som fristet, og Kevin ble ordentlig lei av spagetti med tomatsaus og kjøttboller, hvitløksbrød og smeltet ost.

Det var sjelden jeg lurte noen grønnsaker inn i maten, og det eneste jeg spiste som var forholdsvis sunt var frukt og bær. I et par uker var dette helt greit, følte jeg, jeg hadde tross alt ikke spist på ukesvis, men etter en stund begynte magen å protestere, og den dårlige samvittigheten innhentet meg. Det var jo ikke sånn jeg ville at det skulle være. Jeg ville jo gi barnet mitt de beste forutsetningene som det er mulig å gi, og å leve på kjappe pastaretter og godis var ikke planen. Jeg har gjort alt annet riktig, jeg sluttet å røyke i god tid før vi ble prøvere, jeg rører selvsagt ikke alkohol, jeg har prøvd å være aktiv, og jeg har tatt folsyre og omega 3 i lang tid. Men maten, det fikk jeg bare ikke til.

Les også: Alle skal være så himla flinke for tiden!

Jeg prøvde å planlegge sunne middager og handlet inn frukt og grønt som bare det, og for første gang på mange år måtte jeg kaste masse mat. Deilige grønnsaker ble gummiaktige i kjøleskapet, mens jeg satt foran TV-en med potetgullposen. Det eneste av ordentlig mat jeg hadde lyst på var alt jeg ikke kunne spise; brie, spekeskinke og blodig biff, blant annet. Etter hvert måtte jeg prøve å få i meg noe grønt, og da ble det taco med kylling og masse salat eller fiskegrateng med raspet gulrot. Og enda gikk sjokoladen ned på høykant. Til slutt var det så ille at det var flaut å handle sjokolade på samme butikk hver gang, for de som satt i kassa måtte jo lure på om jeg i det hele tatt spiste noe annet.

Komplikasjoner og forebygging i graviditeten

Nå har jeg mer energi
Heldigvis har jeg fått tilskudd av B12 nå (jeg hadde lave verdier), og jeg kan kjenne at jeg får mer og mer energi hver dag. Med denne energien kommer lysten til å lage bedre mat, og sukkersuget er ikke så ille lenger. Jeg er så glad for at jordmor reagerte på at jeg var sliten, siden tiden mellom tjue og tretti uker skal være den tiden man har mest energi. Kanskje det ikke er så rart at man kaster seg over sjokoladen når man føler man kommer til å sovne bak rattet på vei hjem fra jobb? Men hvordan skal man vite sånt? Jeg trodde det var helt normalt å være så trøtt når man er gravid, jeg!

Den siste uka har jeg endelig klart å leve litt sunnere, og får i meg det meste av det jeg skal. Likevel har jeg fortsatt et enormt sjokoladesug, og kunne lett spist en kjempeplate med stratos hver eneste dag. Jeg har lovt meg selv dyrt og hellig at jeg skal ta meg sammen fra og med nå, ikke på mandag, ikke i morgen, men nå! Det har jeg tenkt å holde også. Det eneste problemet er at det snart er jul.. Og jeg er veldig svak for julemarsipan. Men jul eller ikke jul, nå er jeg lei av å ha dårlig samvittighet! Minien kommer til å komme ut med sukkersjokk og rykninger hvis jeg ikke tar meg sammen, så fra nå av er det ingen bønn! Inn med sunn og god mat, og ut med godisen! Så det, så!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJulegavetips til fire-femåringen
Neste artikkelTvillingsøstre fødte samme dag
DEL