Barn er direkte. Ofte pinlig direkte. Hva gjør du når barna kommenterer noe som gjør deg skikkelig flau?

Sist oppdatert: 7. september 2012

«Kjempestor rumpe!» Lillemann står med store øyne i bassenget, rett under trappa.

«Mamma, se», sier han vantro og peker på den store, badedraktbekledde rumpa som manøvrerer seg opp trinnene.

«Se, så stor rumpe. Kjempestor rumpe».

Jeg later som om jeg ikke hører ham. Ser en helt annen vei. Kikker meg rundt og prøver å kvele en liten latter som bobler i magen. Håper den rompefagre damen ikke snakker norsk.

Les: Oppleves grensesettingen som en krig?

Situasjonen avverget
Men Lillemann vet at jeg hørte han.

Mamma, så du den kjempestore rumpa!

Nå kommer han bort til meg. Plasker seg bortover vannet med armene spent ut til hver side av altfor store Spiderman-armringer og en badering rundt magen.

Jeg plasker håndflaten i vannaskorpen og sender han en sprut midt i ansiktet.

«Whineeeeeei», hviner han og spruter tilbake. Tankerekken er avbrutt, han glemte hva han skulle si og situasjonen er avverget.

For denne gang.

Les: Slik er toåringen

Alt er kjemepstort
Toåringen er veldig opptatt av alt som er stort for tiden.

«Kjempestor motorsykkel», sier han og strekker armene ut til hver side og vifter med fingertuppene, enten det er en Harley eller en liten scooter som kjører forbi.

Les: Når grensesettingen ikke fungerer

«Kjempestor bjokkoli», sier han ikke like entusiastisk, når jeg serverer middag.

«Kjempestore sandaler», sukker han mens han strever med å få borrelås-reimen gjennom den lille hempa.

«Kjempestor bæsj», ler han der han bøyer seg over dosetet for å beundre verket.

Jeg kan ikke la være å undre hva det neste blir. Og hvordan håndterer jeg det når han snakker om andre folk?

Les: Oppskriften på veloppdragne barn

Kjempestort hår
Her om dagen, da vi satt på en kafé og spiste is, gikk det en dame med langt, lyst hår forbi oss. Virkelig langt hår. Sånn som når helt ned til rumpa.

«Kjempestort hår», sier Lillemann fascinert og snur seg etter dama.

«Oj, ja hun hadde langt hår hun», sier jeg like fascinert, mens dama som tydeligvis har hørt oss, snur seg og smiler mens hun kaster litt ekstra på hodet.

Les: Den gode samtalen med barn

Ikke lett
Men hvilke signaler sender jeg egentlig til barna mine når det er forbudt å kalle folk tjukke, kommentere at de har stor nese eller er skallet? Og så blir han møtt med smil når han kaller folk pene, eller sier de har fint hår eller er høye.

Har jeg ikke da allerede lært han at det ikke er akseptabelt å være tjukk, ha stor nese eller lite hår, men at det er helt ok å være pen, ha langt hår og lange bein?

Og jeg som virkelig er opptatt av å lære barna mine å se forbi slike ting.

Det er neimen ikke lett å være foreldre.

Les mer: Martes tidligere blogginnlegg

Les hele bloggen til Marte her!

Har barna dine kommentert noe som gjorde deg skikkelig flau? Og hva gjorde du da?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel«Du fortjener tid for deg selv»
Neste artikkel”Denne siden opp”-kampanjen fortsetter
DEL