Sist oppdatert: 7. October 2010

Jentene mine får ikke en lillebror. Det har Supermann bestemt. De får klare seg med hverandre! Men det er de naturligvis ikke fornøyde med. Derfor går de nedover på listen og krever et kjæledyr. Helst en hest! Eller en hund. Eller en katt. Eller et marsvin. En rotte! En mus! En skilpadde…

Sure mamma sier nei, nei og atter nei. Sannheten er at jeg ikke er så veldig glad i dyr. Ikke nært innpå i allefall. Noen lukter vondt. Noen røyter. Noen tar mye plass. Noen krever mye stell. Og noen er selvfølgelig også søte, men jeg synes det er nok med to barn å passe på – dyr er uaktuelt.

At jeg tilfeldigvis er allergisk mot dyrehår er bare en perfekt unnskyldning.

Men min allergi vekker ingen sympati hos de søte små. Følgende replikkveksling fant sted mellom Lillesøster og Supermann forleden:

Lillesøster: Pappa, jeg vil ha en hest!
Supermann: Ja, men du vet jo at mamma er allergisk. Du kan ikke få en hest.
Lillesøster: Men pappa, når mamma dør – kan jeg få en hest da?
Supermann ble svar skyldig…

Noe senere kom Storesøster på banen. Hun skjønner nok at mamma ikke forsvinner med det første. Men flere av vennene hennes har skilte foreldre, så her dukket det opp en gylden mulighet!

Storesøster: Pappa… Hvis du og mamma skiller dere vil jeg bo hos deg!

Supermann: Hvorfor det da?
Storesøster: For da kan jeg få en katt…

Det er altså av sine egne man skal ha det!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelEn sjelden morgenstund
Neste artikkelEr du en av dem???!
DEL