Publisert: 6. desember 2010

Jentene mine har julekalendere. I flertall. Julekalender er viktig, en liten vitenskap faktisk. Mye kan måles ut fra 24 innpakkede små gaver.
Helt fra jentene var nyfødte har jeg laget pakkekalender. Som nybakt mor er dette helt klart en viktig milepæl. Mødre (og sikkert noen fedre også) blir målt etter hvor kreativ kalender man klarer å lage. Jeg husker dette var et viktig tema i barselgruppen.
Så mine knøttsmå døtre fikk mer eller mindre nyttige ting hver eneste desemberdag frem til julaften da de var babyer. Uten at de brydde seg et kvekk om det, selvfølgelig. Men barselvenninnene var imponerte, og jeg var per definisjon en flink mamma.

I år har jentene selv bestemt. Storesøster insisterte på en legokalender, og Lillesøster var i fyr og flamme over en Polly Pocket-variant. Jeg pustet lettet ut over å slippe å finne 48 smågaver (som glemmes etter tre sekunder likevel) og samtidig hadde fornøyde døtre med sine ferdigproduserte kalendere.

Den eneste som ikke var fornøyd var Supermann…

Da han pakket frem adventspynten vår, dukket også den fine hjemmelagde kalenderen frem. Supermann syntes det var fryktelig synd at den ikke kom på veggen i år. Jeg sukket tungt, men regnet ut at dersom jeg satte inn sjettegiret, kunne jeg rekke å finne 48 pakker innen fristen.

Men den som hadde tatt saken i egen hånd da jeg kom hjem fra jobb neste dag, var Supermann. 48 pakker hang klare på kalenderen, og jentene var selvfølgelig i ekstase. TO kalendere!

Men det er et par bakdeler også med julekalendere. Spesielt Lillesøster er opptatt av denne overraskelsen hun får hver morgen. Så hun har lagt til seg en ny rutine.

Hver morgen i 03-tiden piper det fra rommet hennes:
– Mamma, er det morgen nå? Kan jeg åpne julekalenderen?

Jeg grynter tilbake om at hun må sove noen timer til. Uten at det hjelper. For det knitrer i papir hos Lillesøster, hun hviner fornøyd over overraskelsen – og sovner igjen.

Før hun vekker Storesøster og ivrig forteller hva dagens pakke inneholdt…

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelErik vil gi bort sæd på nettet
Neste artikkelVi klarte det!
DEL