Gjør vi for mye for å viske ut forskjeller mellom mennesker? Marte er redd vi gjør barna en bjørnetjeneste ved å skjerme dem for vanskelige følelser. For livet er urettferdig! Og barn er forskjellige.

Publisert: 8. desember 2014

Dagens foreldre er veldig opptatt av at alt skal være likt. Vi vil jo helst ikke utsette barna våre for motstand eller la dem få oppleve noe som gjøre at de må kjenne på vonde følelser. Alt bør være likt så ingen barn får nærkontakt med følelser som sorg, sinne, skam eller sjalusi. 

Derfor lager vi regler og rutiner som fjerner de vonde forskjellene blant oss. 

Les også:
Verre å være annerledes når alle er like

Fuck lykke!

 

De fleste skolene har for eksempel sluttet å lage morsdags- og farsdagskort i skoletiden, tilfelle noen barn ikke har en mor eller en far.

Noen skoler dropper også julefesten slik at de som ikke feirer jul ikke skal føle seg utenfor.

Vi laget regler for bursdagsinnbydelser, bursdagsfeiringer, gaver og antrekk, slik at alt blir likt, og ingen stikker seg ut på verken den ene eller den andre måten.

Vi innfører forbud mot å la elevene få snakke om sommerferien sin i klassen, i tilfelle noen elever ikke har vært på dyre, fine ferier.

Ekspertene uttaler seg stadig om hva vi skal gjøre for å få trygge, flinke barn, og hvordan vi kan unngå sjalusi, sinne og trass. For sånne dumme følelser vil vi jo ikke ha noe av, vil vi vel? Vi vil ha flotte, snille, glade og lykkelige barn. Hele tiden!

Og mye av dette er fint, tanken er i hvert fall god. Vi ønsker jo ikke at noen skal føle seg utenfor og bli lei seg.

Men jeg lurer på om det kan bli litt mye, og virke mot sin hensikt. For livet er jo som kjent urettferdig. Barn er forskjellig, heldigvis. Og i stedet for å lære barna å verdsette forskjellene blant oss, visker vi ut forskjellene og later som de ikke eksisterer.

Les også:
Alltid noe å bekymre seg for

Skal alle konsekvent inviteres i bursdag?

Av og til lurer jeg på hvor dette skal ende. Jeg mener, det er jo fortsatt en masse forskjeller å ta tak i. Det er fortsatt mange steder vi kan lage regler slik at barna våre slipper å kjenne på disse dumme, vonde følelsene.  

Under har jeg laget en liste over ting jeg synes vi voksne bør gjøre noe med, slik at de små prinsene og prinsessene våre blir enda lykkeligere og livet litt mindre urettferdig:

Helt likt.

Alkohol

Kjøp av alkohol bør utsettes til den siste dagen i desember det året klassekullet fyller 18 år.

For hvor kjipt er det ikke å fylle år på slutten av kalenderåret? Når de andre elevene i klassen har drukket seg full hele våren, sommeren og høsten. Og så har du én eller to stakkarer som ikke fyller før i desember. For å unngå at disse skal føle seg utenfor, og miste venner, bør vi innføre en ny regel, der alkohol kun er tillatt fra slutten av desember det året man fyller 18. Så blir det likt for alle.

Førerkort

Det samme gjelder førerkort. Ingen får kjøre opp før i desember det året man fyller 18. På den måten unngår vi at de som fyller sent på året, står utenfor det glade rånemiljøet.

Gaver

Makspris på jule- og bursdagsgaver fra familien.

Det kan være veldig sårt å komme på skolen etter juleferien, eller etter bursdagen, og fortelle at man fikk ullundertøy i gave. Mens klassekompisene viser frem både sykler og skiutstyr eller Canada Goose-jakker til flere tusen kroner.  Vi bør innføre en makspris på gaver til barna på, ja la oss si 300 kroner. Til sammen. Så slipper noen barn å føle at de får kjipere gaver enn andre. Det kan være en vond følelse.

Les også:
Utakknemlige, bortskjemte barn

Besteforeldre

Ingen besteforeldre får bli syke eller dø før barnebarna er 15 år.

Det er unektelig kjipt å være den eneste i barnehagen eller i klassen som ikke har besteforeldre. Spørsmål som «Hva fikk du i gave av besteforeldrene dine?» kan være vonde å svare på for små barn. Har du barnebarn, og absolutt må gå hen og dø, synes jeg vi skal innføre en regel om at besteforeldrene må finne en erstatter.

Helgene

Totalforbud mot å snakke om hva man har gjort i helgene.

Det er ikke gøy å være den eneste som ble tvunget med på skitur med foreldrene i helgen, når resten av klassen har vært på kino, på badeland eller på teknisk museum. Her synes jeg lærerne må sette ned foten, og forby elevene å snakke om hva de har gjort i helge. Akkurat som med feriene.

Eventuelt kan skolen sende helgeplaner med elevene hjem på fredag, der det står et utvalg aktiviteter familien kan velge mellom. Foreldrene bør også holde kontakt med hverandre slik at man unngår at bare én går på skøyter.

Kun ett barn per familie

Det kan være sårt og vont både å være den eneste i klassen som er enebarn, og den eneste som har fire søsken. Ved å innføre en regel om kun ett barn per familie, visker vi ut de vonde forskjellene.

Samtidig slipper barn med søsken å forholde seg til vonde følelser som søskensjalusi, søskenkrangling, slåssing og å bli utsatt for det utrolig irriterende mantraet om at man må vente på tur.

Idrett

Noen barn er lange, andre er korte. Noen er tynne, andre breie. Dette er kilde til frustrasjon for mange.

Ikke bare må barna forholde seg til synlige fysiske forskjeller mellom hverandre, de må også forholde seg til fysiske begrensninger som blir veldig synlige i idretten.

Det er klart det er kjipt å være den eneste i venneflokken som er for lav til å kunne bli basketballstjerne. Eller som har for stor rumpe til å kunne danse ballett, for stive bein til å turne eller er for høy til å bli profesjonell skihopper. Jeg husker selv hvor lei meg jeg ble da det gikk opp for meg at jeg kom til å bli altfor lang til å kunne bli grasiøs ballerina.

Jeg synes vi skal innføre én idrett for alle i klassen. Eller maks tre som de må velge mellom. Gjerne fotball, håndball eller bordtennis. Så slipper noen barn å få knust sine drømmer, mens de ser på at andre jevnaldrende gjør det godt.

Skoleuniformer

Og så må vi ikke glemme skoleuniformer, maksvekt på barna, like regler for type mobil og annet elektronisk utstyr, like bursdagskaker, like gaver i adventskalenderen, like pennal og maks antall fargestifter per elev.

Alle foreldre bør også skjerpe seg med tanke på klesstil, synlige tatoveringer, bakeferdigheter og generell oppførsel og utseende, slik at ingen tenåringer trenger å kjenne på den vonde følelsen det er å være flau over de dustete foreldrene sine.

 

Her kan du lese mer om mitt syn på mobbing og likhetstyranniet:

La nå barna få seg en på tryne!

La nå barna få kjenne på alle følelsene sine, da!

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHer var de da vannet gikk
Neste artikkelÅ lytte til hjertelyden
DEL