Det begynte bra. Kveldsmaten var unnagjort på en halv time. Kosetiden i sofaen var koselig. Barna drakk varm melk, vi leste bok og så på Teletubbies. Men så skar det seg...

Sist oppdatert: 1. oktober 2012

«Mamma! Mamma!» Soveromdøra slår i veggen så det rister i hele huset.

«Mamma! Hår på tutti», roper Lillemann der han kommer ut av døra i full fart. Nakne føtter springer over stuegulvet. Klask, klask, klask. Han ser helt forstyrret ut. Øynene er sperret opp. Han holder den ene hånda rett ut foran seg. I neven ligger en grønn smokk.

Tutti. Lillemanns beste venn.

«Hår på tutti. Laaaaangt hår på tutti», gjentar han i det han hopper opp i sofaen. Han blir stående ved siden av meg med smokken i hånda.

 Tutti er Lillemanns beste venn

Jeg tar i mot smokken. Og ja da, ganske riktig, der var det
et langt, lyst hår. Jeg drar det ut med tommel og pekefinger, og slipper det ned på gulvet.

«Sånn. Borte. Gå og legg deg nå».

Bjannmann Sam på tv

Men Lillemann står med store øyne og ser på tv-en. En brannbil kjører over skjermen.

Les også: Vær bestemt ved leggetid

«Du. Hallo», sier jeg og pirker ham i siden.

«Leggetid».

Ingen reaksjon.

«Hey. Gå og legg deg!» Jeg reiser meg opp og løfter den lille kroppen ned fra sofaen.

«Bjannmann Sam», sier Lillemann og retter pekefingeren mot skjermen.

«Ja, Brannmann Sam. Men nå skal Brannmann Sam jobbe og du skal sove. Inn på rommet ditt. Nå. Og god natt».

Klokka er åtte. En time over leggetid.

Les også: Når leggetiden blir en kamp

Alltid melk igjen

Det begynte bra. Kveldsmaten var unnagjort på en halv time. Kosetiden i sofaen var koselig. Barna drakk varm melk, vi leste bok og så på Teletubbies

Da tennene skulle pusses, var Lillemann plutselig ikke ferdig med melken sin likevel. Det er merkelig hvordan han alltid har litt melk igjen når det går mot tannpussetid. Skulle nesten tro han sparte for å drøye tiden…

Lillesøster blir pusset først. Hun får tenner, og har konstant vondt i munnen. Men tennene må pusses. Hun protesterer så godt hun kan, men har ennå ikke lært seg å gråte med lukket munn. Så jeg har lett tilgang til de små, hvite knuppene.

Sånn. Lillesøster opp i senga. «Nestemann», roper jeg ut i stua.

Les også: Søvn i trassalderen

 Tannpuss i sofaen

«Wiihaaa!» Lillemann løper rund med fars golfkølle mellom beina som en hest mens han veiver med capsen i den ene hånda.

Da jeg kommer mot ham, løper han opp i sofaen, klar for å leke katt og mus rundt stuebordet. Jeg får tak i ham på andre runde, og bærer ham inn på badet. Jeg er for sen med å lukke døra. Han smetter ut sekundet etter jeg har satt ham ned på gulvet.

«Pusse i sofa. Pusse i sofa», roper han der han turner rundt i sofaputene.

Ok. Vi kan pusse i sofaen.

Da jeg kommer ut i stua står han på hodet i sofaen med beina oppover veggen.

«Se, mamma. Se», roper han entusiastisk.

«Ja, se», sier jeg, og klarer ikke helt å møte entusiasmen hans.

Det ender med tvangspussing etter å ha gravd den lille gutten gjentatte ganger opp fra sofaputene.

Smokk i hodet

Endelig er begge i seng. Vi synger «Twinkle, twinkle little star», «A ja ja ja ja boff», og «Da Lykke Liten kom til verden».

«Syng fort, mamma. Syng fort», ler Lillemann mens han hopper opp og ned i senga. Jeg synger annenhver linje fort og annenhver sakte, til stor jubel.

Til slutt ligger begge barna pent i hver sin seng, Lillemann i Pippi-stil med beina på puta og hodet under dyna. Jeg slukker lyset, sniker meg ut døra, dumper ned i sofaen foran tv-en og krysser fingrene for at kvelden min skal starte snart.

Det går bare et halvt minutt før jeg hører vræling fra soverommet.

«Mammammamma! Mammammamma!» Lillesøsters hjertegråt.

Jeg spretter opp av sofaen. På mystisk vis har en av Lillemanns smokker havnet i senga hennes. Jeg mistenker at den ble siktet rett mot bakhodet hennes. Lillemann ligger med lukkede øyne og et lurt smil om munnen.

«Ikke lov å kaste tutti på lillesøster. Neste gang tar jeg den fra deg».

Les også: Når barnet ikke vil sove

Tisse! Tisse!

Jeg lukker døra bak meg. Rekker akkurat å sette meg i sofaen da Lillemann kommer stormende ut av rommet igjen.

«Tisse! Tisse!» roper han og setter kurs inn mot stua.

Jeg endrer kursen hans mot badet før han kommer langt nok til å se tv-en.

Inn på badet, diskutere fram og tilbake om han trenger å stå på skammelen for å nå opp til doringen, eller om jeg bare skal løfte ham opp. Mens han gjør sitt fornødne, vifter han med beina så underbuksa flyr av de tynne leggene.

Feil vei

Mens jeg vasker hendene, er Lillemann på vei ut i stua med underbuksa i hånda.

«Hvor skal du, unge mann?»

«Ta på underbuksa», sier han og setter seg i sofaen og prøver så godt han kan å få beina inn i hvert sitt hull. Nøye og omstendig.

Jeg hjelper ham, til ville protester.

«I segn nå, sier jeg og peker mot soveromssdøra».

Ingen reaksjon. Jeg tar tak i armen og leier han ned fra sofaen. Til voldsomme vræl.

«Feil vei. Feil vei», roper han.

Selvfølgelig. Han må gå ned av sofaen den samme veien han gikk opp.

Endelig tilbake i senga. Dyna opp til ørene. Jeg sleper meg ut i stua igjen og dumper ned i sofaen. Det er helt stille fra rommet. Jeg slenger beina på bordet.

Natta pusen

Akkurat da smeller døra i veggen.

«Natta, far». Lillemann står i gangen og slenger med armene.

«Far er ikke hjemme. Han sa natta til deg før han gikk ut. Det får holde. Marsj i seng nå».

Ut av sofaen igjen. Løfte Lillemann opp i senga. Dyna på.

«Natta pusen».

«Pusen er ute. Du kan heller si god morgen til pusen. Hvis du kommer ut en gang til, må du sove i lillesenga» sier jeg strengt og nikker mot den grønne sprinkelsenga som fortsatt står ferdig oppredd midt på gulvet. Som et tomt fengsel til skrekk og advarsel.

Jeg setter meg ikke ned i sofaen igjen. Går hvileløst rundt og venter på neste trekk fra de to, små. Det går fem minutter. Fortsatt helt stille. Jeg tar sjansen og setter meg i sofaen.

Hva er det som skjer?

«Squiiiik. Squiiiiik». I alle dager. Hva er det for en lyd? Høres ut som om noe blir dratt frem og tilbake over gulvet. Lillesøster ler.

Jeg åpner døra på gløtt. Lillemann sitter i senga si og dytter og drar sprinkelsenga til lillesøster frem og tilbake med lillesøster oppi.

«Squiiiik. Squiiiiik»

Så fort lysstripen fra den åpne døra når de to små, kaster de seg ned i sengene sine mens de kveler latteren så godt de kan.

Les også: - La gutten din hoppe, du!

Les også: Du vet du har en toåring når...

Det går i alt halvannen time før de sovner. Lillemann har kommet ut på alle fire og lekt hund.

«Voff. Voff».

Han har kastet nok en smokk i senga til lillesøster. Og fått en koseløve i retur.

«Mamma! Lillesøster kasta løve på meg!»

Fint at du vil leke hund, vennen. Men nå er det leggetid!

Verdens undergang!

Lillesøster har bæsjet, fått myggstikk og rotet seg fast inne i dynetrekket.

Teen min er kald. Favorittprogrammet ferdig. Jeg er trøtt. Kan likeså godt gå og legge meg. Gleder meg til barnehagen åpner igjen.

Les alle Familieverdens artikler om søvn.

 Får du barna i seng til leggetid?

 Les Martes blogg her

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBabyverdens app: Babyverden
Neste artikkelKjemper for sitt ufødte barn
DEL