Marte og mannen tror de har funnet ut hva som skal til for å få bukt med Lillemanns ettermiddagsraseri og den blomstrende søskenkjærligheten i helgene. Men hvorfor er det slik at det som funker den ene dagen ikke funker den neste?

Sist oppdatert: 19. November 2012

Mannen min og jeg ser på hverandre og nikker og smiler der vi står på kjøkkenet og lager middag. I sofaen sitter Lillemann med smokken sin og ser på tv.

Jess, vi har knekt koden. Nå vet vi hvorfor Lillemann så ofte får et raserianfall rett før middag. Han er sliten. Så hvis vi dropper handleturen rett etter barnehagen og lar han få sitte ti minutter i sofaen foran tv-en med smokken sin, da blir ettermiddagen så fin. Med en rolig og harmonisk Lillemann.

Og sånn fortsetter det. I hele tre dager kikker mannen min og jeg på hverandre og nikker og smiler mens vi lager middag.

Les mer: Fra glamour til husmor

Skal vi lese Postmann Pat? Nehei, ikke det, nei.

Helvete løs igjen
Men den fjerde dagen var helvete løs igjen. Den lille kroppen ville ikke sitte i sofaen. Og absolutt ikke se på tv. Og neimen om han skal ha smokk! Jeg prøver med bøker, musikk og kos, men bøkene flyr veggimellom. Det samme gjør smokken. Og jeg får beskjed om å komme meg vekk. Han skal ha sitt obligatoriske ettermiddags-raseri.

Hva var det som skjedde? Vi hadde jo knekt koden? Hadde vi ikke?

Les mer: Oppleves grensesettingen som en krig?

Blomstrende søskenkjærlighet
På samme måte er det med den alltid blomstrende søskenkjærligheten. Hvis de to små får litt tid hver for seg i helgene, ja da slutter de å slå og kaste bøker på hverandre. Hver lørdag formiddag tar mannen den ene jeg den andre. Alenetid. Det er viktig. Det har vi lest. Og jammen hjelper det. To helger på rad er det fred og ro i heimen. Ingen slåssing, ingen dytting, ingen hyling eller ”Mamma, mamma, lillesøster lugga meg”.

Men så var de fredelige helgene historie, og kranglingen inntok nok en gang Casa Kaos. Hva var det som skjedde? Vi hadde jo knekt koden!

Les mer: La barna løse krangelen selv

Sov godt nå, lille venn.

Seriøs kodeknekking
Jeg vet ikke hvor mange kvelder mannen og jeg har sittet og diskutert og analysert våre forsøk på kodeknekking:

Hvis vi legger dem klokken sju, da sover de helt til halv seks neste morgen. Men hvis vi legger dem halv åtte, da sover de til seks. Og hvis vi tar Lillemann på do før vi legger oss, ja da sover han enda lenger. Og hvis de kun får en times formiddagslur, i stedet for halvannen time, da kan vi legge dem sju, og de sover helt til halv sju, kanskje til og med kvart på sju hvis vi tar Lillemann på do før vi legger oss.

Og vi sover og koser oss hele natta, i fire dager. Så våkner Lillesnuppa klokka fem igjen. Og vekker Lillemann. Og så er det morgen.

Les mer: Lenger våken i helgen kan gi jetlag i uken

Gull- og sølvstjerner på kjøleskapet. God ide, men funket kun i en uke.

Viktig med valg
Og hvis vi legger fram klærne de skal ha på seg kvelden før, etter å ha gitt dem to valg: ”Vil du ha på den røde genseren med Mikke Mus, eller den grønne med striper i morgen?” Og så: ”Se nå. Nå legger jeg klærne dine her. De skal du ha på deg i morgen. Ok?” Og så nikker de og alt er helt fint.

I fem dager. Den sjette dagen nekter de plent å kle på seg igjen. Løper rundt nakne i stua mens de kaster klærne rundt seg. Igjen må jeg bruke makt for i det hele tatt få på dem klær. Hvilket resulterer i to sure unger ved frokostbordet.

Og da Lillesøster begynte å kaste mat på gulvet, snakket vi lenge og vel om hvordan vi skulle løse det. Nå har vi prøvd å dra stolen hennes vekk fra middagsbordet. (Funket i en hel uke). Vi har prøvd å ta matfatet fra henne (funket i to dager) og bare overse henne. (Funket ikke i det hele tatt).

Les mer: Hvorfor belønning ikke virker

Tannbørsteskrekk og gullstjerner
Og jeg nevner i fleng:

- Synge ”Puss, puss så får du en suss” og kjøpe Postmann Pat-tannkrem mot tannbørsteskrekk.

- Belønne god oppførsel med gullstjerner på kjøleskapet, noe de begge synes var kjempestas i over en hel uke, men nå bare sier ”Nei!” når jeg lokker med at de kan få en stjerne hvis de oppfører seg fint. Funket som bare det i en uke. Men nå…nei. Gullstjerner er for pyser.

Les alle Martes tidligere innlegg

- Alltid gi dem to alternativer. Det har jeg lest skal dempe raserianfallene, fordi de føler at de blir tatt på alvor.  Det funker av og til, men som regel ikke. De er blitt så store at de kommer på andre, helt urealistiske alternativer som å gå i barnehagen i underbuksa, drikke vann fra katteskåla og børste tennene med kaviar.

- Si fra i god tid før vi skal gå, slik at de kan forberede seg godt og avslutte det de holder på med. Sette meg ned i barnas høyde, se dem rett inn i øynene mens jeg snakker slik at jeg er sikker på at jeg har deres hele og fulle oppmerksomhet. Det funker i kanskje tre av ti tilfeller. De resterende gangene blir de like overrasket hver gang når vi skal gå.

Men jeg gir ikke opp. For en dag, en vakker dag, skal jeg knekke koden. Fram til da får jeg bare smøre meg med tålmodighet og teste ut nye metoder for å få harmoniske barn.

Hvorfor er det sånn at det som funker den ene dagen, ikke funker i det hele tatt den neste. Har du knekt koden?

Følg Martes blogg Casakaos.no


Les mer:
Grensesetting

Les mer: Trass, sinne og frustrasjon

Les mer:
Familieliv

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelEn liten julehilsen til barnehagepersonalet
Neste artikkelKolikk?
DEL