Sist oppdatert: 16. november 2010

Jeg gleder meg til denne fasen er over. For jeg håper virkelig det bare er en fase. Lillegutt på 16 måneder klatrer overalt – og faller av og til ned. Vi prøver å forhindre det, men det er ikke alltid vi klarer det.

I går satt han så fint ved middagsbordet og spiste selv. På tripp trapp stol uten babybøyle. Plutselig forsvinner han. Med hodet først rett ned i parketten. Går det an å føle seg som en dårligere mor enn det jeg gjorde der jeg satt like ved og ikke klarte å forhindre det?

Han kom fra det med skrekken. Denne gangen og. Men jeg lurer jo på hvor sunt det kan være. Heldigvis er det jo ikke så langt ned, men likevel.

En times tid senere kravler han rundt i sofaen. Mens jeg sitter og ser på hiver han seg plutselig over kanten og detter rett i gulvet. Igjen.

Hvordan forhindrer man at sånt skjer? Og kan noen vær så snill og fortelle meg at det bedrer seg snart? Det er vel grenser for hvor mange ganger man kan slå seg før det går på helsa løs?

Heldigvis gråter han en liten stund, og så er smilet tilbake. Jeg vet ikke om han lærer noe av det, men er glad at han ikke ser ut til å bli redd. Men det hadde jo vært greit om han ble ørlittegrann mer forsiktig…

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDette bør du vite om å gi flaske
Neste artikkelJeg ville heller hatt en jente
DEL