Sist oppdatert: 29. November 2010

Jeg elsker egentlig julen! Og med barn i huset blir det naturligvis ekstra spesielt. Jo eldre de blir, jo mer kan vi gjøre sammen også. Jeg ønsker å skape en rolig desember, men samtidig full av tradisjoner. Jeg vil at ungene mine skal bake, lage julepynt, skrive julekort og bruke alle sansene sine – sammen med oss voksne. Som selvfølgelig har mer enn nok av tid til bare å være sammen.

Men ambisjonenen står ikke alltid i stil med virkeligheten. I går var det første søndag i advent.

Slik synes jeg egentlig en perfekt første søndag i adventsmorgen bør være: en pysjamaskledd familie, samlet i en stue full av stearinlys. Det er fyr på peisen, ryddig og rent overalt og vi tenner det første lyset mens vi synger sangen som alle kan. Vi spiser klementiner, leser kanskje høyt fra en bok og bare nyter det å være sammen. Detter tusler vi til byen, spiser kakemenn og ser at lysene tennes på grana. Vel hjemme baker vi et av de sju slagene, og barna er ivrige deltagere.

Dette er selvfølgelig ikke vanskelig å få til, men av en eller annen grunn blir det alltid stress likevel.

Som alltid har det vært en travel uke, så jeg brukte hele søndag formiddag på å vaske huset. Jeg måtte ta vinduene også, noe jeg har utsatt i hele høst. Supermann tok inn hagemøblene. Også det på høy tid! Da vi endelig var ferdige, fant Supermann frem adventspynten fra loftet. Og da stjernene var på plass, begynte julefølelsen å komme snikende. Jeg hadde også på blokka at vi skulle lage dørkrans sammen. Finne noe kult og rustikt i hagen… Men det forsto jeg raskt at måtte utsettes på ubestemt tid.
Men da jeg foreslo et eventyr foran peisen, ville mine barn se på tv.
Bytur ble det, men med tusenvis av mennesker i sentrum, ble det bare kaos og ikke så mye kos.

Vel hjemme gjorde jeg klar til årets første julebakst. Jentene var med, men mistet snart interessen og forsvant ut av kjøkkenet. Da jeg var ferdig, kom de selvfølgelig tilbake – for å smake.
Og da vi tente adventslyset, hadde de fleste av oss glemt teksten…

Jeg tror jeg må innse at det er et gap mellom min romantiske forestilling av juleforberedelser og barnas oppfatning av det samme. Samtidig ser jeg jo tydelig at den som virkelig stresser med dette, er meg. Jentene hadde en super søndag, selv om den ikke ble slik mamma hadde tenkt seg.

Det blir lett slik at jentene og Supermann tusler rundt og koser seg, mens jeg jakter etter hybelkaniner og flekker som må fjernes.

Jeg tror jeg skal starte med meg selv og senke forventningene. Eller kanskje vurdere å ta fri fra jobben i hele desember neste år.

Da hadde det garantert blitt både sju slag og hjemmelaget dørkrans!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHimla kaldt!
Neste artikkelAmmer fortsatt sønnen på tre og et halvt
DEL