Det som kanskje skremmer meg som forelder aller mest er det som sannsynligvis ikke kommer til å skje.

Publisert: 4. september 2013

Siden sannsynligheten er liten burde jeg puste dypt ned i magen, lukke øynene og tette igjen ørene og smile blindt mot verden.

Les mer: En tråring helt alene
                Korfor anmelde eg ikkje?

Å oppdage barn som lever med vold og omsorgssvikt av nære omsorgspersoner er ikke lett. Unger er lojale, de har begrenset erfaring og forstår verden gjennom sitt eget levde liv – som innebærer at de tror sitt eget er det normale; de har ikke opplevd noe annet. Unger trenger omsorgspersonene for å overleve og gjør derfor det som er nødvendig for å bli godtatt – også når det er tungt skambelagt og fører til at vennskap går dunken og ensomhet og skam sluker dem. Unger blir fordi de ikke har noe sted å dra.

Jeg vil ikke vite om unger som sliter og lider.

Jeg vil at det ikke skjer og at det iallfall ikke rammer noen jeg vet om.

Det er forferdelig feigt.

Jeg vet det.

Ikke la frykten stenge igjen
Ungene har bare oss, og vi kan ikke la egen feighet og skrekk hindre oss i å ta imot det vi ser og forstår. Jeg tror at dersom frykten for hva vi kan oppdage er for stor, så lukkes øynene av seg selv og ørene tettes igjen slik at vi ikke forstår, men tolker ting på den måten som passer oss. Kunnskap er selvsagt relevant. Dersom vi ikke har lært å tolke tegn og ikke vet hva som er normalt, så kan det spille inn på hvordan vi forstår ting. Likevel tenker jeg det er viktig å ikke la kunnskap(smangel) være et hinder.

Følelser er ikke bare, men gir informasjon fra ubevissthet til underbevissthet og siden til bevisstheten dersom vi våger å ta det inn. Om magefølelsen sier at noe er galt, at noe ikke stemmer, så er det godt mulig at det er riktig – selv om det er vanskelig å konkretisere.

Les mer: De vanskelige samtalene
                Griper du inn mot foreldre på fylla?

Prat med barna om vanskelige ting
Jeg vil vite!
ble til på initiativ fra Stine Sofies Stiftelse og er en nettsiden med informasjon om hva ulike former for vold er. Siden er primært rettet mot barn, men gir også informasjon til voksne om hvordan vi kan prate med barn om slike vanskelige temaer. Dette er en nettside unger bør vite om, både for sin egen del og for å kunne ha litt bakgrunnskunnskap dersom en venn betror dem noe sånt.

Jeg tenker at for unger er det ofte naturlig å snakke om ting som for voksne er vanskelig. Vi voksne har en tendens til (eller kanskje snakker jeg bare på egne vegne?) å gjøre ting komplisert og tro at alt skal og bør forandre seg dersom vi får vite noe vi ikke liker. Det er jo ikke slik, alt trenger ikke skje på en gang –  å ta seg tid til å tenke er ofte klokt.

Les mer: Barnets forståelse av livet

Lytt til barna
Jeg tror at dersom vi inntar en aktivt lyttende holdning så vil det være lettere for unger å henvende seg til oss. Å bli lyttet til er første steget til aksept og trygghet. Å vite at noen forstod kan være det som trengs for at et barn skal få nytt mot og fortsatt holde ut livet.

Jeg vil ikke vite, men jeg må.

Det er mitt ansvar som voksen!

Mine følelser bør være underordnet barnets behov.

Kjenner du at du vegrer deg for å vite eller få informasjon du tror du ikke takler?


Vil du lese mer av Lammelårtankers blogg? Les her.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelKan det være to?
Neste artikkelPå leting etter formen
DEL