Sist oppdatert: 12. October 2010

Supermann er litt irritert om dagen. Han mener at jeg sjefer litt vel mye rundt. Det er virkelig ikke meningen, men jeg ser at han har et poeng.

Forleden satt jeg i sofaen og kikket ut på vår store, gamle hage. Det er en flott hage, men det er mye grønt der for tiden. Alt for mye! Plener, hekker og trær.
– Vi burde klippe hekken, mumlet jeg. Supermann reagerte ikke.
– Hekken er blitt ganske høy, vi må gjøre noe med det før vinteren, fortsatte jeg.

Supermann satte øynene i meg.
-Hekkesaksen står i kjelleren, hvis “vi” må klippe hekken, kan jo du begynne, sa han med kjølig stemme.

Jeg tok poenget med en gang, for det er ikke første gang jeg refererer til Supermann som “vi”.
For selvfølgelig har jeg ingen intensjoner om å klippe hekken. Det er liksom hans greie…

Supermann hadde tydeligvis fått en god inngang til å diskutere min bruk av ordet “vi”.
– Har du lagt merke til det, fortsatte han, at hver gang noe skal gjøres, så sier du “vi”.
“Vi” burde male gjerdet, vaske bilen, skifte dekk, klippe hekken eller skifte lyspære. Men du har vel ikke tenkt å gjøre noe av dette, har du vel?
– Og ikke nok med det, fortsatte han. Og nå var han godt i gang:
– Når noe er gjort, og du forteller om det til andre, så snakker du bare om “jeg”!
”Jeg” har gjort ditt og datt. Da handler det ikke om “vi”.

Jeg vred meg, og kom ikke unna at han har helt rett. Det var vanskelig å komme ut av den litt kinkige situasjonen med æren i behold. Som superkvinne burde jeg jo selvfølgelig tatt ham på ordet, hentet hekkesaksen og satt i gang. Men jeg vet jo at han gjør det, før eller siden…

Så jeg valgte den enkle utgangen: jeg smilte unnskyldende, lagde meg en kopp te og fortsatte å nyte det grønne villnisset i hagen…

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHold Karius og Baktus unna!
Neste artikkelØnsker å bli gravid, men er livredd sprøyter og sykehus!
DEL