Ingunns kropp har blitt overtatt av hormoner, og nå dreier mye seg om søtsug og fødselsangst. Hun forsøker å leve sunt, men kunne helst levd på sjokolade og godis. Tanker rundt fødselen har også begynt å komme. Og det er skummelt!

Sist oppdatert: 31. October 2012

I forrige uke klaget jeg litt over mangelen på symptomer. Det skulle jeg ikke ha gjort. Nå er jeg 19 uker på vei, og med jevne mellomrom blir kroppen min overtatt av hormoner.

Da er det eneste jeg klarer å gjøre å sitte i sofaen og stappe i meg sjokolade og potetgull, mens jeg ser på Slankekrigen og sipper over at noen ikke har gått ned så mye som de burde.

Les også: Hva er nei-mat for gravide?

Jeg er glad for at jeg er alene hjemme de fleste kvelder, så jeg slipper å skamme meg over hva jeg dytter i meg, og så jeg ikke lar det følelsesmessige kaoset innvendig gå ut over noen som absolutt ikke fortjener det.

Stabilt humør?
Hittil i svangerskapet har jeg sluppet unna de verste humørsvingningene, og av en eller annen grunn trodde jeg det var i første trimester alt sånt var verst. Nå som jeg har søkt litt på nettet, har jeg skjønt at det faktisk er verst mot slutten, og etter fødselen, og jeg er litt nervøs for at det jeg opplever nå bare er begynnelsen.

Jeg har så klart prøvd å søke opp hva man skal gjøre med sånt også, men det er det tydeligvis ingen som kan svare på. Nå håper jeg at hvis jeg sørger for å få nok søvn, og spiser sunn og god mat regelmessig (fra og med i morgen), så kanskje jeg klarer å holde humøret noenlunde stabilt. Jeg må i alle fall prøve!

Kan leve på godis
Maten er et stort tema her hjemme om dagen. Det er viktigere enn noen gang at jeg spiser sunt, men det eneste jeg har lyst på for tiden er søtsaker. Jeg kunne nok ha levd på godis hvis jeg ikke var så redd for at den lille ikke skal få nok næring.

Les også: Må ha det, bare MÅ ha det!

Nå har jeg handlet en del frukt og bær i håp om at det skal ta brodden av det verste søtsuget, og jeg prøver å planlegge middagene litt bedre. I dag blir det hjemmelaget fiskegrateng med poteter og gulrøtter, noe som i alle fall er bedre enn wienerpølser med lompe og sjokoladekake.

Det er rart hva man plutselig får lyst på. Jeg har ikke noe spesielt jeg har dilla på, men jeg får innfall om at jeg bare MÅ ha et eller annet.

Les også: Å spise for to....?

I et par dager ville jeg ikke ha annet enn lyst brød med sjokoladepålegg på til alle måltider, og jeg helte i meg glass etter glass med iskald lettmelk til. Jeg som ikke liker melk engang! Heldigvis drakk jeg alt for mye brus på ferie i sommer, akkurat i den perioden jeg begynte å bli skikkelig dårlig, så det rører jeg ikke. Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Fiskegrateng eller sjokolade? Et vanskelig valg, men gravide Ingunn forsøker å være fornuftig...

Endelig til jordmor!
Nå er det ikke mange dagene til jeg skal til jordmor for første gang, og det gleder jeg meg veldig til. Jeg er spent på hva som skal skje og hva vi skal snakke om, og jeg tenkte jeg skulle ta opp fødselen med henne først som sist.

Fødselsboken dumpet nemlig ned i postkassen min for et par dager siden, og jeg klarte ikke å la være å titte litt i den. Og mens jeg lå på gulvet med føttene hevet og prøvde å puste rolig, ble det veldig tydelig hvorfor jeg har nektet å tenke på det helt til nå. Dette syns jeg er skummelt!

Jeg håper at å snakke litt om det allerede nå, og å lese litt om det og forberede meg i mitt eget tempo, skal hjelpe litt. Og ut over det har jeg ikke tenkt å la nervøsiteten ta overhånd. Dette ordner seg!

Les: Alt du trenger å vite om fødselen!

På tross av hormoner, søtsug og skumle tanker om fødselen er jeg i god form, og jeg nyter dagene. Magen vokser, og jeg kjenner liv oftere og oftere. Ute snør det store, tunge flak, og jeg sitter inne med fyr i peisen og en rykende varm kopp te.

Livet er deilig!

Les alle blogginnleggene til Ingunn her!

Les alt om graviditet, fødsel og tiden med baby.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHopp, mamma. Hopp!
Neste artikkelFosterbevelsene skal ikke avta!
DEL