Sist oppdatert: 22. november 2010

Barn i dag er ikke redde for å eksponere seg. Da jeg var liten (for hundre år siden, åpentbart) grudde vi oss i ukevis over å måtte fremføre et par linjer under klassens juleavslutning. I dag spretter ungene opp på første og beste scene – helt ukritisk til egne prestasjoner. Og atpå til får de trampeklapp av like ukritiske foreldre.

Okay – kanskje skal vi ikke være kritiske til barn, vi ønsker jo ikke å drepe deres engasjement. Men en eller gang på veien til voksenlivet bør noen si ifra!

Supermann og jeg diskuterer dette når vi vegeterer til et av de hjernedøde talentprogrammene som går på tv. Der stiller de opp, den ene etter den andre, med falske sangstemmer og totalt manglende utstråling. Og tror de skal bli verdensberømte! Og når de får en velfortjent (og tilsynelatende overraskende) overhaling av dommerne, begynner de å grine!
Hva er dette? Hvor er kritikerne? I det minste burde jo kjærester/ektefeller/mødre og fedre hviske disse wannabe-stjernene et par sannhetens ord i øret.

Hva er det som gjør at voksne mennesker i fullt alvor stiller opp på tv, eller en scene i den tro at de skal erobre verden med sitt unike talent? Og hvorfor er det blitt sånn at “alle” vil på tv og bli kjendiser – kun for berømmelsens skyld?

Jeg trenger kanskje ikke å se lenger enn til mine egne unger. De har en befriende selvtillit, enn så lenge. De tror fullt og fast på seg selv, og går for gull. Intet mindre. Og vi foreldre heier på dem – hele veien. Jeg tør ikke tenke på hvordan de blir som voksne…

Lillesøster står fast på at hun skal bli rockestjerne når hun blir stor. Hun har lært seg å tegne noter (mammas gamle pianobøker blir flittig studert) og synger ivrig, men dog skjærende falskt. Pianoet hjemme får gjennomgå, men den største lykken er å få en ordentlig rockegitar av merke Hannah Montana.

Supermann er en gammel (wannabe) rocker selv. Han har ikke hørt om dette merket, så han har surfet på nettet og funnet en skikkelig mini-rockegitar. Med egen forsterker. Sånn at ingen naboer skal være i tvil om at hos oss bor det en kommende rockestjerne.
Enn så lenge er det ro i heimen, men etter den 24. desember bryter det løs.

Vår kommende stjerne skal få utfolde seg i all sin prakt. Og vi sitter henført og klapper i hendene…

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLune bær med vaniljekesam
Neste artikkelHard i magen av risgrøt?
DEL