Uansett hvor godt jeg forberedte meg, så klarte jeg ikke å se for meg hvordan det skulle bli å være mamma. Det var nemlig én ting jeg ikke hadde klart å forestille meg; at det skulle gå helt fint og at jeg skulle stortrives i rollen. Hvem hadde trodd det, liksom?

Sist oppdatert: 21. January 2014

Da Kevin og jeg bestemte oss for å bli foreldre, var vi forberedt på at det skulle bli veldig vanskelig. På tross av at jeg ønsket meg barn, gruet jeg meg litt. Jeg leste om fødselsdepresjoner, og var forberedt på at jeg kanskje ikke ville føle morskjærlighet med en gang.

Jeg forberedte meg mentalt på å få et kolikkbarn, og så for meg at jeg skulle krangle med Kevin om hvem som skulle få lov å gå ut på fest og hvem som skulle få lov til å sove lenge.

Les også: Jeg har blitt mamma, og jeg elsker det!
                   Jeg elsker den lille familien min!

Forberedt på at det kunne bli tøft
De der ute som har hatt babyer med kolikk eller helseproblemer, som har opplevd fødselsdepresjoner eller sliter med forskjellige vansker etter svangerskap eller fødsel, som har gått igjennom samlivsbrudd mens babyen var liten eller kanskje hatt problemer med å i det hele tatt bli gravide, har tøffe historier å fortelle. Det var disse historiene jeg leste om, lyttet til og tenkte på da jeg var i planleggingsfasen. Og det er så klart viktig å være klar over at slike ting kan skje. All denne informasjonen var god å ha da jeg opplevde tre spontanaborter på rad. Jeg var forberedt på de negative tankene og på sorgen.

Les mer: Er jeg virkelig klar for å bli mamma?
                 Fantastiske øyeblikk fulle av kjærlighet

 

Hadde vært godt å høre at det kunne gå fint
Da jeg ble gravid for fjerde gang, og jenta mi bestemte seg for å bli værende, ble jeg fulgt tett opp av lege og fikk mye støtte av jordmor. Underveis måtte jeg svare på spørreskjemaer om hvorvidt jeg følte meg deprimert, og jeg ble forsikret om at jeg ville få god oppfølging hvis noe skulle skje. Det eneste ingen sa til meg var at det faktisk kunne komme til å gå helt fint. Det hadde vært godt å høre når det sto på.

Elsker å være mamma!
Jeg sier ikke at å få barn er en dans på roser. Det hender søvnmangelen blir for mye, eller at jeg syns at alle andre er duster uten annen grunn enn at «derfor!» bare fordi jeg er så sliten. Jeg mener ikke å lage et glansbilde av virkeligheten. Men jeg har ingen problemer med å si at jeg elsker å være mamma. De gangene jeg syns det blir for mye, så er det aldri på grunn av jenta mi. Da er det jobben som er for vanskelig i forhold til livssituasjonen min, skolen som er for krevende og for mange andre ting som må gjøres. Det er aldri minien som er problemet!

Les mer: Stress med barn?

Ingunn koser seg når hun får bade datteren.Koser meg med rutiner
Kanskje jeg har vært heldig. Jeg har ei sunn og frisk jente, jeg hadde en rask og grei fødsel uten nevneverdige plager i etterkant, og vi fikk en myk start med ei datter som sov hele tiden. Nå er hun snart ti måneder, og hver eneste dag byr på fart og spenning. Jeg koser meg med helt dagligdagse, rutinepregede aktiviteter, som måltider, bading og leggetid, og jeg kan bruke halve dagen på å bære vesla rundt i huset og peke på ting med henne. Det er ingenting kjedelig ved å spise lunsj med ei som nettopp har lært å bruke skje! Og da jeg pekte på ei lampe og hørte henne si ordet «lys» for første gang, da ble det ikke mindre gøy å bære på henne til melkesyra virkelig fikk satt seg i underarmen!

Skulle kanskje blitt mamma før?
Hadde jeg visst hvor givende og gøy det er å være mamma, hadde jeg kanskje begynt tidligere. Nå når jeg vet hvor fint det er, har jeg nemlig lyst på en til, og litt tidspress kjenner man jo på som trettifireåring. Det spørs om jeg blir like heldig to ganger på rad, da. Neste gang kan det være jeg som sitter der med en tung historie å dele. Men foreløpig syns jeg det må være lov å være glad. Glad for det man har, glad for livet og glad for at man valgte å få barn. Lykkelig, faktisk. Det er ingenting galt med å være lykkelig!

Hva synes du om artikkelen?