Det går for så vidt greit i bilen. Barna sover og de voksne får en liten pause. Det gjelder å lade opp før stormen. Det er lørdag formiddag. Bilen til Marte og familien ruller mot Ikea.

Sist oppdatert: 8. July 2013

Rett innenfor inngangen ligger Småland. Det er her det begynner. Barna står i vinduet og ser med store øyne på de andre barna som leker i lekerommet. De vil inn. Du forsikrer deg fjorten ganger om at de helt sikkert vil være der inne mens du handler. For mamma kan ikke bli med. Ja, det er det de vi. De vil leke i lekerommet.

Les mer: Lykkelige barn sitter ikke stille
                Hopp, mamma. Hopp!
                Jeg hater å leke med barna

Lillesøster er for liten så hun får ikke bli med. Da storebror er ferdig registrert, går det opp for han at mamma ikke skal bli med inn. Han begynner å gråte, og vil ikke inn likevel.

Okei.

Du finner handlevogner og traller så du har plass til ungene. Så tar du heisen opp.

Sofaavdelingen. Det går greit. Du kikker på flere, og prøvesitter et par stykker.

Du kommer deg også rimelig greit gjennom bokhyllene og tv-møblene.

Rastløse
Men i kjøkkenavdelingen begynner ungene å bli rastløse. De vil ikke sitte i handlevognene lenger. Du løfter dem ned og formaner dem om å holde seg i nærheten.

Når du når avdelingen med middagsbord og spisestuer, er de borte. Du leter frenetisk mens angsten stiger i deg. Må alle disse folkene være her akkurat i dag da? Det kryr jo av mennesker her!

Du løper gjennom kontormøblene, og finner igjen ungene i sengeavdelingen. Hoppende på de hvite madrassene.

Les mer: "La gutten din hoppe, du!"
                Aldri lov bort en hest

Sovner i utstilligssengen
Du kjenner at du egentlig er ganske trøtt og har fått nok allerede. Du vil hjem. Du later som du prøver madrassene, bare for å få slappe av litt. Så sovner du.

Du våkner fem minutter senere og kikker deg forskrekket rundt. Alt ser ut som vanlig. Ingen har lagt merke til deg. Bortsett fra et ungt par som står et par senger bortenfor og hvisker og ler dempet.

Du samler sammen barna og går videre. Gjennom garderober og skap. Og endelig kommer du til barnemøblene.

Her er det bare å slippe barna fri igjen. La dem løpe og hoppe og skli og teste ut alle møblene og lekene. Du finner en barnestol, synker ned i den og lar barna holde på en halvtimes tid.

Så er det mat. Kjøttboller og karamellpudding går ned på høykant. Du sørger for å få bord ved lekeområdet, så barna kan leke mens du spiser.

Den virkelige prøvelsen
Så begynner den virkelige prøvelsen: Første etasje. Etasjen med alt stæsjet.

Barna er mette og fornøyd. De har lekt og fått ut litt energi. Dette burde gå bra. Tror du.

Du kommer ikke lenger enn halvveis inn i køkkenutstyr-avdelingen før begge vil ut av handlevognene. Men de vil ikke gå. De skal bæres. Eller slenges. Det vil si at du skal holde dem i begge armene og slenge dem fremover med foten for hvert skritt du tar.

Du forklarer bestemt at det ikke er aktuelt. Enten må de sitte i handlevogna, eller så må de gå selv.

Det ender med at mannen tar barna mens du løper rundt og henter det du trenger.

Du velter en lampe i lampeavdelingen. Et speil går nesten i gulvet i speilavdelingen. Barna river ned en stabel med tepper i teppeavdelingen og en bilderamme i krimskrams-avdelingen.

Les mer: Aldri fornøyd
                Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør

Barna ligger midt på gulvet
Barna forsvinner igjen ved småoppbevarings-møblene. Du finner dem igjen ved bildene. De ligger midt på gulvet og stenger all passasje. Flere titalls, sure øyne speider rundt og leter etter foreldrene.

Jepp. Det er meg. Jeg er mammaen deres. Du plukker dem opp og plasserer dem igjen i handlevognene.

De sitter stille i to minutter. Så vil de ned igjen.

Gir opp
Nå gir du opp. Nå gjelder det bare å få sanket inn det aller viktigste og komme seg ut i bilen. Du lar barna gå helt på selvstyr og håper de ødelegger mist mulig.

I kassakøen frister du med is og kokosboller hvis de oppfører seg pent og ikke river ut alle telysene og batteriene som ligger i boksene langs køen.

Du driter i at de søler is over hele seg. Du bryr deg ikke om at de tar på deg med tilgrisede hender. Nå vil du bare hjem.

Du triller to fulle handlevogner med to hysteriske unger ut til parkeringen. Lemper alt inn i bilen, og lover at du aldri, aldri skal dra på Ikea med små barn igjen.

Har du vært på Ikea med barna før?

Les Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelMe and the highway
Neste artikkelUskrevne soveregler
DEL