Sist oppdatert: 30. December 2010

Romjulen er en artig tid på kontoret. Noen har selvfølgelig fri, men de av oss som ikke er så flinke til å spare opp ferie og avspassering, må kave oss tidlig opp for å holde hjulene igang mens resten av verden sover.

Denne uken har jeg stort sett vært førstemann på kontoret. Stuptrøtt har jeg slått av alarm, tent lys og satt på kaffe. Og så snubler de inn etter hvert, den ene kollegaen mer trøtt enn den andre.

Men vi er jo i en slags feriemodus vi også. Kaffepausene blir litt lengre enn vanlig. Mye hyggelig prat om jula som var og alt som følger med.

Og alle oppsummerer hva de fikk til jul. Og da helst av sin bedre halvdel.

Kollegene mine ramset opp og viste frem de flotteste ting. Heldige dem!

Jeg har ingenting å bidra med. I år bestemte nemlig Supermann og jeg oss for å droppe julegaver til hverandre. Det var så mye annet å bruke penger på, og strengt talt er det ingen av oss som trenger noe.

En fornuftig ordning, tenkte jeg. Helt til julaften kom.
Gud, så kjipt det var!

Jeg fikk mye fint, altså! Praktiske, nyttige ting av foreldre, søsken og svigerforeldre. En sjarmerende q-tips hare som storesøster hadde laget og en nydelig tegning fra lillesøster.
Men ingen romantisk gave fra min kjære…

Dette var vi jo enige om, så det er idiotisk å klage i ettertid.

Men det er nok siste gang jeg går med på å droppe gave til kjæresten min.
I starten av forholdet vårt lagde vi julekalender til hverandre, jeg skrev til og med små dikt til ham! <rødme…>
Vi overrasket hverandre med små gaver og blomster rett som det var – og vi lovet hverandre dyrt og hellig at vi aldri skulle bli sånne kjipinger som glemte å gi hverandre oppmerksomhet.

Yeah, right! Her er vi, altså!

Men det fine med denne lille oppvekkeren er at man ikke trenger en julaften for å overraske hverandre.

Og snart er det salg!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelJesper Juul: Hjemmemamma best?
Neste artikkelTakk for det gamle!
DEL