Sist oppdatert: 18. October 2010

Jeg har flere venninner som elsker å vise frem sine skapende evner. De strikker, syr og lager pynt til hus og heim. Og skryter av det etterpå!

Jeg er vokst opp med både mor og mormor som er rå med pinnene. Selv forsto jeg aldri noe av det. Dessuten har jeg aldri følt behovet, når jeg har fått både gensere og sokker ferdig strikket til både meg og ungene. Men det betyr ikke at jeg ikke har prøvd!

For noen år siden fikk jeg det for meg at jeg skulle brodere julekalender til min nevø. Korssting. Jeg kjøpte en ferdig pakke og satte igang. Det rare var at jeg likte det! Det var avslappende og koselig å sitte der med nålen, og sy sting på sting på sting… Men det ble med to kvelder. Det tok jo fryktelig lang tid, og man får kjøpt veldig mange fine julekalendere!

Da jeg selv fikk barn tok jeg broderiet frem igjen. Sydde litt, men mistet gnisten. Og dermed: tilbake i skuffen. Og der ligger det ennå!

I helgen var jeg på besøk hos en venninne. Hun var i ferd med å strikke et lekkert, mykt teppe bestående av 50 lapper.

– Det er så enkelt, kvitret min venninne! Og så er det så deilig og avslappende å strikke mens man gjør andre ting.

Jeg kom til å tenke på de skjeve gryteklutene jeg strikket som niåring. Dette virket faktisk enklere, så jeg tror det kan være innen rekkevidde for meg. Så jeg skal faktisk ta utfordringen og strikke et slikt lappeteppe.

Min venninne var godt i gang, og viste i samme slengen frem sine silkemyke hjemmestrikkede sokker i lamaull. Superlekre! Sånne vil jeg også ha!

Men de får mamma strikke til meg…

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSmåbarnsmødre savner gode venninner
Neste artikkelJa, jeg ammer ham fremdeles
DEL