Nå har jeg vært gravid i 250 dager. Jeg har hatt et såkalt uproblematisk svangerskap, men jeg synes ikke det har vært helt uproblematisk å være gravid...

I skrivende stund har jeg vært gravid i 250 dager. Det føles som mange år, samtidig som det føles som om jeg ble gravid i går. Det er en merkelig følelse.

En del av meg er drittlei og vil bare bli ferdig med det, mens en annen del av meg ønsker at han blir der inne i noen måneder til. Hadde det bare ikke vært for at jeg nå er ganske sliten av å være gravid, hadde han kunnet blitt der inne i et halvt år til for min del. Så kunne jeg forberede meg bare litt til.

Graviditet er heldigvis ingen sykdom, men det betyr ikke at det til tider kan føles litt sånn.

Les også: Huskeliste for tredje trimester

Normale svangerskapsplager er slitsomme
Jeg har hatt et helt uproblematisk svangerskap med det som er normale svangerskapsplager. Likevel har jeg til tider følt meg helt på bånn. Som i begynnelsen, da jeg plutselig ble kvalm over natten og hadde uker med oppkast. Det å kaste opp ufordøyd mat, gjorde at jeg ikke orket tanken på å spise noe som helst. Kjøtt, koffein og andre ting jeg ellers gladelig kjører i meg, ble ikke-tema og Postafen ble min beste venn. Kvalmeperioden sklei sakte over i trøttperioden.

Trøttperioden var slitsom. Det å skulle fungere normalt og late som jeg fikk med meg det kollegaene mine sa, var ikke alltid lett. For egentlig halvsov jeg med åpne øyne mens jeg febrilsk prøvde å skjule det. Jeg kunne sovne stående, og bilkjøring ble uaktuelt. Jeg la meg før klokken åtte på kvelden, og klarte så vidt å dra meg opp fra sengen for å komme meg på jobb neste morgen. Jeg var helt i svima. Det var veldig ubehagelig og det spesielt siden koffein ikke lenger var min venn.

Les også: IKKE si dette til gravide!

Den gode perioden
Så kom det heldigvis en lang periode der jeg følte meg veldig bra. Jeg hadde trent hele svangerskapet frem til nå, og trosset både trøtthet og kvalme.  Endelig fikk jeg litt overskudd til å gjøre de tingene jeg elsker. Det å kunne gå turer og trene uten at det var et ork var fantastisk. Det var nesten som om jeg glemte at jeg var gravid, og spratt rundt som aldri før.

Det eneste som plaget meg nå var den kroniske bihulebetennelsen som jeg var så heldig å få da jeg ble gravid. Men det er rart hvordan den plutselig bare ble en liten bagatell nå som alle andre plager var borte. Nå følte jeg meg ovenpå og ingen ting skulle få ødelegge det. Ikke en gang et konstant trykk bak øynene, hodepine, eller blødende bihuler. Formen var på topp og jeg følte meg heldig.

Les også: 29 ting bare de som har vært gravide (og født) skjønner

Så kom siste trimester og ting kom snikende på
Den siste månedene har jeg følt meg konstant fyllesyk når jeg våkner på morgenen. Jeg har vært svimmel, hatt hodepine og generelt følt meg litt i ulage.


På morgenen når jeg våkner har jeg smerter i hofter og armer etter at jeg ikke akkurat kan ligge på hvilken som helst måte når jeg sover lenger. Magen setter en liten stopper for det, og når jeg skal stå opp er det ikke lenger å bare sprette opp av sengen. Da må jeg støtte meg opp sakte men sikkert før jeg får kreket meg på beina. Det stikker lett i føttene i det de treffer gulvet, og jeg ser føttene har hovnet litt opp i løpet av natten. Deretter stabber jeg meg ut på badet med et voldsomt nedpress som jeg fra dagen før allerede hadde helt glemt eksisterte.


Trening på treningsstudio har nå dessverre utgått, ekstreme kynnere satte en plutselig stopper for det sist uke. Det er kjedelig, veldig kjedelig. Men heldigvis tvinger jeg meg ut på tur med hunden tre ganger om dagen, og godt er det hvis ikke hadde jeg vel krepert av kjedsomhet.


Les også: 10 ting gravide fortjener

"Det går så fint så"
Hvis noen spør meg om hvordan jeg syns det er å være gravid, svarer jeg at det er da ikke noe problem. Det går så fint så. Og på en veldig merkelig måte så gjør det det også. Det er rart hvordan jeg fra morgen til kveld på en måte klarer å overse alle disse plagene og fungere ganske så bra likevel.


Det er egentlig veldig koselig å være gravid også, spesielt når jeg kjenner den lille babyen sprelle i magen og det dukker opp et lite fotavtrykk, da glemmer jeg fort alt det kjipe. Da er det plutselig verdt det, føler jeg. Det er virkelig rart hvordan kroppen fungerer. Og selv hvor tungt det kan føles nå, kommer jeg helt sikkert si som alle andre når jeg er ferdig med svangerskapet. At man skal kose seg med magen og nyte tiden, selv om det til tide ikke er så lett akkurat nå.

Det er ikke helt uproblematisk å være gravid selv om det heter et uproblematisk svangerskap. Det får meg til å tenke på dere som har et problematisk svangerskap. Hvordan har dere det egentlig??


Les også: Dette savner vi IKKE ved å være gravid

Hvordan var ditt svangerskap og hva slags plager hadde du?


DEL
Forrige artikkelHar puppenes størrelse og form noe å si for ammingen?
Neste artikkelHyperemesis gravidarum-dagen 2015