"Da!" sier det bestemt fra sprinkelsenga. "Da! Da!" "Ja, ja", svarer jeg, og sjekker klokka. Da jeg var på seksmånederskontroll og ba om råd i forhold til søvnrutiner, sa helsesøster: "Hun skal under ingen omstendigheter opp i sengen din før klokken seks!" Klokka er 05:40.

Sist oppdatert: 14. november 2013

Jeg lener meg tilbake på senga og lukker øynene igjen, vel vitende at jeg har nøyaktig ett minutt på å jobbe opp viljestyrken. «Da!»

Klokken 05:42 har minien slått på sirenene, og det er ingen vei tilbake. Skal vi følge helsesøsters råd, så blir det fullt volum fram til nøyaktig 06:00. Det er ekstremt vanskelig å ikke gi etter. Jeg vet jo hvorfor hun gråter, hun er sulten! Men jeg vet også hva som skjer hvis jeg gir henne mat. 05:40 i dag, 05:20 i morgen, 05:00 dagen etter det. Det orker jeg bare ikke. Jeg trenger søvn!

Les også:

Blir man født morgenfugl eller nattugle?

Samsoving bra for hjertet

Mangel på søvn bryter oss ned fysisk og psykisk

Hun er jo sulten!
Ti på seks er jeg allerede sliten i armene etter å ha båret på henne siden hun begynte å hyle. Helst skal jeg la henne ligge i sprinkelsenga, stryke henne over håret og prøve å roe henne der, men det har jeg gitt opp for lenge siden. Det kan fungere hvis hun våkner på kvelden eller tidlig på natta, men nå er det morgen og hun er Sulten med stor S. Jeg vet hvordan det er å våkne så sulten at man nesten er hysterisk, sånn hadde jeg det nesten hver morgen da jeg var gravid i tredje trimester, og igjen har jeg lyst til å gi opp. Tenk å nekte en så sulten unge mat, det er jo forferdelig!

Koselig bleieskift
Raskt bestemmer jeg meg for å skifte bleie på henne før jeg ammer, og jeg tusler ned på badet med vesla på armen. I bakhodet hører jeg helsesøster råde meg til å ikke forlate soverommet før det er morgen, altså nøyaktig klokka seks, men jeg tar ikke engang diskusjonen med meg selv. Det er jeg altfor trøtt til.

Hilser på pusen i trappa.Vesla har tørr bleie og et stort smil om munnen. Hun har tydeligvis glemt hvor sulten hun er. Dagen har begynt; på stellebordet lekte hun med badeanda, i trappa hilste hun på pusen, og der under dyna ligger pappa og snorker. Hun dytter fra med hender og føtter for å komme ut av armene mine og ned i senga. Jeg kikker på klokka igjen. 05:56. "Hæ? Brukte vi ikke lenger tid på badet?" tenker jeg litt fortvilet. Fire minutter til, det er jo en hel evighet, og kroppen min skriker etter å få krype under dyna og slappe av litt til.

Les også:

Slik er babyens bæsj

Til alle mødre – du er en god mamma

En mors ønskeliste

Er ikke klokka snart seks?
05.57. Føttene til minien løper maraton i lufta, og det svir i øynene mine. Det er ingenting igjen av viljestyrken min. 05:58. Jeg synker ned på sengekanten. Det slår meg at det ikke er sikkert klokka går helt riktig, for den som henger nede på kjøkkenet er et par minutter raskere. På kjøkkenet er klokka seks! Glad synker jeg ned i sengen og tuller dyna rundt både jenta mi og meg. Vi sukker lettet begge to, vesla får mat og jeg lukker øynene og hviler litt.

06:00. "Det er viktig å skape gode vaner", sa helsesøster til meg sist. Jeg gjesper, nusser minien på hodet og strekker litt på tærne, og jenta mi lager lave koselyder mens hun spiser. "Helt enig!" tenker jeg. "Helt enig!"

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelDårlig samvittighet og stress
Neste artikkelGravid? Her er matvarene du bør unngå!
DEL