Jeg datt heldigvis ikke på magen, jeg tok istedenfor hele fallet med høyre skinke. Jeg ringte sykehuset for å høre om det var noe jeg burde sjekke opp selv om jeg ikke hadde falt på magen, og beskjeden var ganske så klar, de ønsket jeg kom inn med én gang for en kontroll.

Sist oppdatert: 15. april 2015

Påsken ble, som jeg skrev om sist uke, ganske hektisk for oss da vi flyttet inn i det nye huset vårt. Så denne uken har jeg virkelig bare tatt det med ro.  Ikke bare fordi jeg rett og slett var ganske utslitt etter all flyttingen og påskefeiring med familie på begge sider, men også fordi jeg fikk streng beskjed av lege og jordmor om det.

Jeg elsker det nye huset vårt. Jeg koste meg virkelig med å pusle rundt i huset innimellom alt besøk og påskemiddager som var. Kommentarer som at jeg kanskje ikke burde løfte så tungt eller burde slappe mer av overså jeg med glans. Jeg følte jeg hadde full kontroll på hva jeg orket og ikke. Og det hadde jeg også!

Det jeg ikke hadde helt kontroll på var visst den trappa vår…

Jeg skulle bære ned en del ting fra andre etasjen og hadde armene fulle da jeg midt i trappen kjente føttene mine forsvinne under meg.  Det neste jeg husker var at jeg traff trappetrinnene nesten helt nederst med et veldig brak. Det bråket så høyt at samboeren min, som sto utenfor huset med døren lukket, hørte det veldig godt. Han kom løpende inn for å se hva som hadde skjedd og der lå jeg nederst i trappen, ganske så forskrekket, med alle tingene jeg hadde hatt i hendene spredd utover hele gulvet.

Jeg datt heldigvis ikke på magen, jeg tok istedenfor hele fallet med høyre skinke. Jeg ringte sykehuset for å høre om det var noe jeg burde sjekke opp selv om jeg ikke hadde falt på magen, og beskjeden var ganske så klar, de ønsket jeg kom inn med en gang for en kontroll. Jeg var litt flau da jeg kom inn og presenterte meg som kløna som hadde falt ned trappen…

30+5 uker gravid og babyen har det heldigvis bra. Ingen tegn til rier. Foto: privatNøye undersøkt på sykehuset
Jeg ble veldig godt tatt imot av både jordmor og lege som undersøkte meg veldig grundig. I tillegg til å ta ultralyd brukte de en CTG-maskin for å måle hjerterytmen til barnet og eventuelle rier om det skulle ha oppstått. Selv om babyen ligger ekstremt godt beskyttet, og jeg ikke en gang landet på magen, ville de holde meg der over natten for å være på den sikre siden at alt var greit.

Det som kunne skje, men som ekstremt sjeldent skjer, er at morkaken kan løsne. Jo mer morkaken løsner fra livmorveggen, jo alvorligere vil da situasjonen for barnet bli. Morkaken er jo forbindelsen mellom barnet og mor. Om denne forbindelsen opphører, opphører også den viktige næringen til fosteret. Det gjelder først og fremst oksygen som transporteres med blodet og inn til babyen. I noen ekstremt få tilfeller kan dette skje selv om mor ikke har pådratt seg noe skader i buken. Så derfor satt jeg meg ikke på bakbeina selv om jeg selvfølgelig helst ville hjem til min egen seng.

Les også:

Uke for uke

Slik blir du undersøkt under fødselen

Kan man starte fødselen selv?

Fikk omvisning på føden
Siden jeg først var der bestemte jordmor seg for å vise meg rundt på føden. Hun ga meg en grundig omvisning, og jeg fikk virkelig spurt om alt jeg har lurt på rundt fødselen. Det føltes utrolig bra å bli så godt tatt imot. Nå kan jeg virkelig senke skuldrene og ikke være nervøs eller redd for at jeg ikke skal bli tatt godt imot eller at jeg skal føle meg ukjent eller utrygg den dagen jeg kommer inn for å føde. Jeg har vært litt urolig og redd for dette, men det er jo ikke unormalt. Alle var så urolig hjelpsomme og snille, at nå føltes det bare koselig å skulle sove over.

Da det ble kveld og skulle legge meg kom jordmor inn med CTG-maskinen igjen for å sjekke at alt fortsatt var greit. Jeg var veldig lettet, og sov som en stein den natten, selv om jeg hadde vært litt bekymret for å ikke få sove. Jeg var nok ganske sliten etter en lang dag med mye bekymringer.

Frisk og fornøyd babygutt i magen
Da jeg våknet neste dag følte jeg meg veldig utvilt og ved godt mot. Jeg fikk spist en god frokost før de på nytt ville sjekke at alt var greit før eventuelt utsjekk. Da var det til med CTG-maskinen igjen. Det viste seg at morkaken min ga litt tegn til irritasjon, og jordmor mente jeg burde være noen timer til for å få en ordentlig sjekk med både utvendig og innvendig ultralyd av legen. Heldigvis var alt i den skjønneste orden. Og det var en veldig våken og glad gutt som sprellet der inne i magen. Han var helt uvitende om at vi dagen før hadde trillet ned trappen med et brak.

Til tross for at det var en veldig uhyggelig opplevelse, og jeg har lært at det er lurt å gå med sko i trappen, så føler jeg meg veldig heldig som fikk en så bra opplevelse på føden.

Gleder meg til fødselen
Jeg ble så utrolig godt tatt i mot og følte meg så ekstremt godt ivaretatt at jeg nå ikke føler på den uroen jeg tidligere hadde da jeg tenkte på fødsel. For jeg har tenkt på det å skulle komme inn der med rier, på en helt ukjent plass med ukjente mennesker i en helt ny og utsatt situasjon, som noe ganske så skremmende. Nå tenker jeg bare positivt rundt det å skulle føde, bortsett fra at jeg gruer meg litt til smertene. Jeg vet at jeg vil bli godt ivaretatt, jeg har fått sett hvor jeg skal og hvem som møter meg når jeg kommer. Jeg vet de vil mitt beste og jeg vet jeg er i gode hender. Det er en urolig god følelse.

Hvordan var deres første møte med føden? Er det andre enn meg som har måttet inn på grunn av fall eller andre uforutsette ting under svangerskapet?

Les også:

Morkakeløsning: Hadde vi vært hjemme, ville ikke jentene ha overlevd

Kunne du tenke deg å spise morkaken?

"Hvor har du vondt?" Og andre kommentarer fra fødestua

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHvor var du da babyen ble unnfanget
Neste artikkelLiggende amming
DEL