Publisert: 23. september 2010

Hver morgen før jeg lister meg ut for å dra på jobb, går jeg innom jentenes soverom. Først og fremst for å se om dynene fortsatt er på og at de ikke fryser. Men også for å snuse inn den gode lukten av sovende småbarn og se på vakre fredfulle ansiktene deres.

De vokser fortere enn jeg liker, men når de sover ser de fortsatt så små og uskyldige ut! Jeg vet jo bedre, de kan være to utemmelige troll. Derfor er det så godt å nyte dette øyeblikket hver morgen.

I dag tidlig bøyde jeg meg forsiktig over Lillesøster, løftet vekk noen hårtafser som lå over ansiktet hennes og hvisket forsiktig: ”jeg elsker deg”.
– ”Hvorfor det?” Kom det kontant tilbake med søvnig stemme. Hun hadde altså merket at jeg var i rommet og hadde betraktet henne en god stund.

Jeg kjente jeg måtte fnise litt og hvisket at det er fordi hun er verdens fineste lillesøster. Hun gryntet fornøyd og sovnet igjen. Jeg klappet dynen godt rundt henne og listet meg ut av huset.

En fin start på dagen! Jeg danset til toget med et smil om munnen. Kjente litt på at jeg gjerne ville ha kledd på henne, børstet håret hennes blankt og ønsket henne en fin dag. Men det får pappa gjøre.

Hun vet at jeg elsker henne!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFødselen til Malin
Neste artikkelMøt vår nye blogger; Silje
DEL