Jeg er gravid! Jeg er femten uker på vei, jeg har vært på tidlig ultralyd og fått bekreftet at alt ser bra ut, og endelig, endelig tør jeg å tro på det. Jeg skal bli mamma!

Sist oppdatert: 26. September 2012

Kevin og jeg begynte å prøve sommeren 2011. Tanken på å skulle bli foreldre var ganske ny for oss, og det hele var veldig spennende. Vi hadde nettopp kjøpt hus, og det var liksom helt riktig tidspunkt.

Jeg visste at foreldrene mine lurte veldig på om vi hadde tenkt å få barn i det hele tatt, siden vi begge var trettito og snakket mer om å skaffe oss hund enn å få barn, og jeg gledet meg til å få gi dem den gode nyheten.

Les også: Slik fortelles verdens største nyhet!

Se videoer: – Jeg er gravid!

Trist, men normalt

Jeg ble gravid med en gang. På første forsøk. Det gikk så fort at jeg ikke helt rakk å glede meg, og da jeg mistet etter åtte uker, så tok jeg det ganske med ro. Det var trist, men legen sa at det var veldig normalt, og at det bare var å prøve igjen. Så det gjorde vi.

Enda en gang ble jeg gravid på null komma niks. Gleden var stor da vi fikk graviditeten bekreftet på legekontoret, og jeg boblet over av gravidlykke, Denne gangen skulle det gå bra! Lykken varte en uke, så begynte jeg å blø. Enda en gang hadde jeg mistet.

Les også: Hvorfor skjer spontanabort?

Vond tid

De neste fem månedene var tøffe. Vi tok en prøvepause på et par måneder, og da vi endelig prøvde igjen fikk jeg hverken mensen eller positiv test. Jeg bestilte tester på nettet, tjue av gangen, og gikk tom på et par uker.

Jeg følte meg ikke i form, og var til tider overbevist om at jeg var gravid tross negative tester både hjemme og på legekontoret. Hver negativ test var som et nederlag, og jeg klarte ikke å tenke på annet, så jeg ble nødt til å tvinge meg selv til å bare teste en gang i uken.

Les også: Testegale prøvere...

Positiv test, men...

Da jeg plutselig stod der med en positiv test i hånden trodde jeg faktisk at jeg innbilte meg det. Etter fire positive tester troppet jeg opp på legekontoret for å få det bekreftet der, hele tiden med en dårlig følelse i magen. Jeg visste at noe ikke stemte.

På legekontoret ble testen negativ, og etter en kjapp ultralyd fikk jeg beskjed om at jeg hadde hatt en MA, en missed abortion. Det var såpass tidlig at kroppen kom til å ordne opp selv, fikk jeg beskjed om, og det tok bare noen dager, så gjorde den det.

Les mer om missed abortion andre typer aborter.

Energi i ubalanse?

Jeg var helt tom, orket ikke å se folk, orket ikke å snakke om det. Legen henviste oss til utredning for habituell abort, men sa vi kunne prøve i mellomtiden hvis vi ville. Kevin gikk tvilende med det, men jeg vet han var bekymret.

I begynnelsen av juni ringte jeg en fotsoneterapaut jeg hadde hørt mye bra om, og fikk meg en time. Jeg var ikke helt sikker på om jeg trodde på sånt, men vi ville prøve alt. Fotsoneterapauten var ei smilende dame som brukte omtrent ti minutter på å trykke på føttene mine, før hun sa at dette ikke kom til å bli noe problem. Bare noen energier i ubalanse, sa hun.

Jeg kom til å bli gravid veldig fort, og denne gangen ville det gå bra.

Vi er så lykkelige!

Endelig!

Jeg fikk positiv test i begynnelsen av juli, så jammen hadde hun rett i at det skulle gå fort, men jeg turte ikke å stole på at det kom til å gå bra. Jeg skjøv tankene på graviditeten til side, dro på ferie og fokuserte på andre ting.

 Det var ikke før jeg var over tolv uker på vei og fikk se den lille på tidlig ultralyd at det begynte å gå opp for meg. Da den sprellet på skjermen begynte jeg å gråte, og jeg kjente at noe slapp taket inne i meg. Jeg følte at jeg kunne puste igjen.

Les mer: Hva skjer på ultralydundersøkelsen?

Jeg er nok litt distansert til det hele enda, det er vanskelig å bare nyte og glede seg, men det blir bedre og bedre for hver dag. Kevin er i gang med å pusse opp barnerommet, og jeg ligger musestille i sengen hver kveld for å kjenne etter bevegelser. Det er faktisk sant. Det går bra denne gangen. Jeg skal bli mamma.

Vi skal bli foreldre. Lykke!

 

Møt Babyverdens nye blogger Ingunn:

Kevin og jeg giftet oss i 2008, og vi ble prøvere sommeren 2011. Vi har ingen barn fra før, på tross av at vi er i begynnelsen av tredveårene begge to, men vi har en hund og to pusekatter vi er veldig glade i.

Etter tre spontanaborter på rad, ser det nå ut til at det endelig er vår tur. Alle gode ting er tre, på det fjerde skal det skje! Vi gleder oss veldig til å bli foreldre, og syns alt er veldig spennende for tiden.

 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelLesernes siste magebilder før fødselen
Neste artikkelSlik kan familien sove sammen
DEL