Sist oppdatert: 4. January 2011

Lillesøster har en liten vandal i magen. Hun elsker å ødelegge ting. Med vilje! Og mens hun gjør det lyser det fra øynene hennes. Som mamma er jeg litt usikker på om jeg skal se på det som ren ødeleggelsestrang eller mer pedagogisk fundert kreativitet.

Da hun lærte å skrive bokstavene sine fant jeg dem igjen overalt, bortsett fra på papir!
Gjerne med sprittusj! I trappa, på vegger, på møbler. Og kunstneren smiler både bredt og stolt av egen innsats – helt uten blygsel.

Om noen år setter jeg kanskje pris på de skjeve autografene, men akkurat nå klarer jeg ikke helt å glede meg over grønne sprittusjbokstaver på hvitmalt trapp.
Jeg får det nemlig ikke bort uten å måtte male trappen, og det har jeg rett og slett ikke tid tid. (Ikke noe lyst heller, for den saks skyld)

Men heller ikke Storesøsters ting får være i fred. Nylig fant Lillesøster en saks og klippet opp strikken til svømmebrillene hennes. En lokk av luggen gikk med i samme slengen. Og listen er lang.

Klærne får forresten også gjennomgå. Etter å ha sett en episode på barne-tv hvor en stygg genser ble klippet i filler fikk Lillesøster blod på tann. Mange klesplagg har blitt parkert i søppelet. At mamma blir sur, tar Lillesøster som en festlig bonus.
Forleden så jeg at ullbuksen hennes så ut som om den var spist av borebiller. Hull overalt! Trenger jeg å si at alle husets sakser nå befinner seg i voksenhøyde?

Ved siden av at det er irriterende med alt som ødelegges, forsøker jeg å fortelle Lillesøster at det også koster penger å kjøpe nye svømmebriller og klær. Det kan bli ganske dyrt. Og mamma har ikke så mange penger, forsøker jeg meg på å si i håp om et snev av sympati…

Men den lille freidige har selvfølgelig svar på det også:

– Kan du ikke bare betale med kort?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelNegativ test – gravid likevel?
Neste artikkelJesper Juul: Barns behov for oppmerksomhet
DEL