Sist oppdatert: 24. September 2010

Jeg har ikke au pair. Ikke gartner heller. Eller vaskehjelp. Vi superkvinner trenger ikke det. Vi har jo menn, ikke sant?

Men litt hjelp trenger vi. Derfor har jeg en vindusvasker. Han vasker vinduene utvendig fire ganger i året. Jeg har som mål å vaske vinduene innvendig før han kommer, sånn at effekten vises, men jeg rekker sjelden det. Det er så fryktelig kjedelig å vaske vinduer, og så tar det innmari lang tid.

Han forrige vindusvaskeren, som både var flink og høflig har sluttet. Så nå har jeg fått en ny vindusvasker, som jeg ikke har sett snurten av. Men plutselig her en dag kom det regning i posten, og vinduene var like skitne! Utvendig altså. Det er ganske dyrt med vindusvaskere, og jeg slenger jo ikke penger ut av vinduet (bokstavelig talt!) heller. Derfor klaget jeg til vindusvaskerfirmaet. De lovet å sende den slappe nye vindusvaskeren tilbake.

Og noen dager senere var vinduene fine og rene. Ikke bare hadde han gjort jobben som han får klekkelig betalt for, jeg fikk også et råd på kjøpet. Trolig gratis. Han hadde nemlig skrevet en liten lapp til meg.

Det sto: “Håper du er fornøyd nå! For øvrig kan jeg også anbefale at vinduene vaskes innvendig.” Jeg er usikker på om mannen var velmenende eller spydig. Med tanke på alle fingermerkene ungene har lagt igjen på vinduene tipper jeg det siste.

Men det kan jeg vel alltids leve med…

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkel12 uker pappakos
Neste artikkelVenter i spenning på ordene
DEL