Jeg leste et eller annet sted at førstegangsfødende i gjennomsnitt går seks dager over terminen, og det er helt greit. Jeg begynner å bli klar, men har det ikke travelt enda. Faktisk er jeg ganske nervøs for det som ligger foran meg, så jeg er litt glad for at den lille jenta mi tar seg god tid.

Sist oppdatert: 25. March 2013

Jeg gleder meg til å bli kvitt halsbrannen, det må jeg innrømme. Den har vært heftig! Og så gleder jeg meg veldig til å ligge på magen igjen. Og selv om det ikke er så mye mat man ikke kan spise når man er gravid, så ser jeg fram til bursdagsmiddagen min i år; en fantastisk rosa biff. Jeg ser også fram til å få kroppen min tilbake, men jeg vet jo ikke hva som venter på andre siden. Derfor kan jeg leve med halsbrann og vann i kroppen, og uten biff, i noen dager til.

Les også: Har du fått riktig termin?

Er du gravid fortsatt?
Selv om jeg ikke akkurat sprekker av utålmodighet, så gjør de fleste andre det. Kevin roper «Kom da!» til magen min flere ganger om dagen, og jeg kan ikke engang stikke hodet ut av døren før noen kommenterer at jeg fortsatt er gravid, og at nå må jeg vel være ordentlig lei av det. Jeg får uoppfordret tips om hvordan jeg kan sette det hele i gang så fort som mulig, og jeg nikker og smiler mens jeg tenker at folk er da gale. Hvorfor har alle så dårlig tid? Selv koser jeg meg fortsatt med graviditeten, nyter å kjenne på sparkene og syns det er veldig oversiktlig og greit å ha henne i magen min, da vet jeg liksom hvor hun er til enhver tid, og jeg trenger ikke å pakke stellebagen for å dra på besøk til noen. Ja, halsbrannen holder meg våken om nettene, men får jeg mer søvn når hun kommer ut, da? Jeg tviler litt på det.

Les også: Overtid: Alle skal sjekkes senest dag sju

Hun kan godt få et par dager til
Nå høres det vel ut som om jeg ikke vil ha barn, men det vil jeg, altså. Jeg ser fram til å bli mamma. Grunnen til at jeg ikke sitter her med sommerfugler i magen og prøver alt av tips for at det skal skje i dag, er at jeg vet det er rett rundt hjørnet, og at jeg rett og slett begynner å bli nervøs. Nervøs for fødselen, først og fremst, men også for alt det nye som skal skje etterpå. Det er så stort og overveldende at jeg nesten føler meg litt nummen. Heldigvis drømmer jeg om det lille nurket mitt hver natt, og våkner med et smil. Da kjenner jeg at det skal bli godt å få henne i armene. Men om hun trenger et par dager til, så er det faktisk helt greit!

Vi var hos jordmor denne uken, og skal til ny time om bare noen dager. Da vil hun sjekke om jeg er moden, og har tilbudt seg å tøye litt på livmorhalsåpningen hvis jeg vil. Det er jeg ikke sikker på om jeg har lyst til, det høres ikke noe koselig ut. Hvis ingenting har skjedd seks dager etter termin må jeg en tur på sykehuset. Da bruker de ultralyd for å se om babyen har det bra, og så sjekker de modningen der også. Dette er den eneste grunnen til at jeg kan være interessert i å bruke noen av kjerringrådene jeg har fått i det siste, for jeg liker ikke tanken på at de skal begynne å tukle med kroppen min. Jeg vil helst at det starter naturlig. Tukling er jeg ikke noe glad i.

Les også: Hva er stripping?

Hver murring blir tolket
Så nå sitter jeg her da, og kjenner på hver minste lille ting kroppen min gjør. Hver murring i magen blir tolket og sammenlignet med forrige murring, og jeg vet til enhver tid hvor lenge det er siden det murret sist. Ellers nyter jeg den siste tiden som gravid, og prøver å ikke grue meg for mye til fødselen. Det er nydelig vårvær ute, og jeg er ute i solen alt jeg kan. Kevin og jeg pleier forholdet, og går vårt nye liv i møte med skrekkblandet fryd. Livet kan nesten ikke bli mer spennende enn dette!

- En deilig dag i solen. Merk deg at jakken nesten sprekker - ikke mye plass igjen i den nå. Hihi.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSkriv et fødebrev!
Neste artikkelBaby alene i bilen – mor la igjen lapp
DEL