Så rart at en kan bli så overrasket over å få et klart bevis på noe en vet innerst inne!Jeg hadde mine første mistanker mindre enn en uke etter eggløsning, da brystene begynte å bli ømme. Jeg har ikke pleid å kjenne noe ømhet  før menstruasjonen, så et lite håp ble tent. Kunne det være?

Sist oppdatert: 6. april 2006

Jeg luftet tankene mine for mannen min, Erling, men han var rolig som alltid og sa at vi fikk se om en uke. Da vi kom til lørdagen uken etter, to dager før forventet menstruasjon, så klarte jeg ikke å holde meg lenger. Jeg skulle på fest samme kveld, og  ville unngå å svinge vinglasset med en sterk mistanke om en lite spire i magen.
 
Så, tidlig om morgenen satt jeg med pinnen klar til testing. Jeg fikk så vidt satt på korken på testen før et stort, blått kryss lyste mot meg. Jeg begynte å le og hjertet slo vilt! Jeg la meg i sengen ved siden av min mann og hvisket han i øret at han skulle bli far. Det ble en rar dag med mye prat, tanker og følelser.
 
Allerede dagen etterpå fortalte vi nyheten til vordende besteforeldre og onkler. Det var jo veldig tidlig enda, men det føltes riktig likevel. Vi er så nært knyttet til familiene våre, og de med hverandre, at det ville ikke gått lang tid før de gjettet det likevel. Faktisk hadde min mor og far diskutert at de trodde et lite barnebarn var på vei dagen i forveien. Jubelen sto i taket!
 
Jeg er i fin form, men hadde en liten blødning i forbindelse med forventet mens. Dette bekymret meg ikke nevneverdig da jeg hadde lest på Babyverden at dette var veldig vanlig.
 
Jeg har regnet ut termin til å være 11 oktober basert på første dag i sist mens som var 2 januar. Jeg tok ut spiralen i midten av november og hadde da, i følge gynekologen, akkurat hatt eggløsning. Hun anbefalte å vente med å bli gravid til jeg hadde hatt minst en blødning. I desember hadde jeg ujevne blødninger som gjorde meg litt usikker på syklusen. Så da vi var klar for å prøve å bli gravide i januar tok jeg eggløsningstest de dagene jeg trodde eggløsningen ville være. Det ble full klaff!
 
Siden jeg var liten har jeg sett for meg at jeg skulle ha et vårbarn, mest sannsynlig fordi jeg selv er født i mai, men nå som vi skal ha i oktober så ser jeg jo en masse fordeler med dette. Blant annet at jeg ikke er høygravid på høysommeren, eller i den verste kulden.
Jeg er ”vakuum-lykkelig”. Verden føles plutselig veldig annerledes. Som om alt er veldig klart og tydelig, men samtidig så er sansene dempet av bomull i ørene og slør foran øynene. Jeg er gravid!
Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFarge håret mens man ammer?
Neste artikkelCecilie uke 5: Uken da bekymringene meldte seg
DEL