Marte ønsket at Lillemann skulle slutte med smokk da han var ett år, men det har stadig blitt utsatt. Nå er han tre år og tre måneder - og smokke-slave. Hvordan skal de få til avvenningen?

Publisert: 8. mars 2013

«Tutti! Tutti!»

Lillemann sparker beina inn i seteryggen i bilen.

«Tutti! Tutti NÅ!»

Vi har glemt tutti, eller smokken, hjemme. Alarmen i baksetet blir høyere og høyere for hver meter jeg kjører. Snart skjærer den seg inn i ørene og eksploderer på trommehinnen så hele hodet mitt rister.

«Tutti! Tutti!»

Les mer: 10 tips for å slutte med smokk

Snu bilen
Jeg har to valg: Jeg kan kjøre de tjue minuttene til kjøpesenteret med en illsint treåring i baksetet. For så å handle med en vekslende hysterisk og sutrende djevelunge som roper nonstop etter tutti.

Eller jeg kan snu bilen, kjøre de fem minuttene tilbake og hente tutti. Jeg velger det siste.

Lillemann er tre år og tre måneder. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg får høre: «Nei men, bruker du smokk? Er ikke du stor gutt da?», av de andre foreldrene i barnehagen, av ekspeditøren på nærbutikken, av naboer, av venner og av dama i kaffebaren. Og så ser de opp på meg med en litt overrasket, ertende mine.

Les mer: Skal babyen bruke smokk?

Flaut
Det begynner å bli flaut. Så hjelper det heller ikke at favoritt-tutten er en bitteliten, rosa babysmokk som det står «Sweet girl» på.

Vi skulle slutte med tutt da han fylte ett. Yeah, right. Lillemann hadde allerede begynt trassalderen, og jeg var fire måneder gravid med Lillesnuppa og kvalm, trøtt og sliten dagen lang.

Så lenge den tutten holdt Lillemann stille, var det ikke en gang et tema og venne han av med den. Glem de prinsippene.

Alle bildene jeg har av Lillemann er med smokk i munnen.

Les mer: Treåringen

Stor gutt
Ok, to år. Der går grensen. Det var vi enige om alle sammen. To år, stor gutt og smokkefri.

Men da Lillemann fylte to, var trassalderen på topp. (Det er den for så vidt fortsatt). Jeg turte ikke en gang å nærme meg smokkene hans i fare for å få fingeren bitt av. (Toåringer har skikkelig skarpe tenner).

Lillesnuppa var et drøyt halvår. Jeg var midt i den tjukkeste ammetåka, og fortsatt sliten og trøtt.

Nei, orker ikke den kampen nå. Vi venter til han blir to og et halvt.

Tre tutti
Nå hadde han på toppen av det hele blitt avhengig av to smokker på en gang. Én i munnen og én kosetutti i hånda som han kunne klemme på. Akkurat som en sånn stressball.

Da Lillemann ble to og et halvt år…vel, trenger jeg egentlig si mer? Annet enn at han nå plutselig trengte tre smokker. Én i munnen og én i hver hånd.

Vi hadde virkelig tenkt å slutte da han fylte tre. Vi snakket med ham om det, vurderte alle mulige strategier: henge de på tuttetreet, gi dem til Kaptein Sabeltann, få én del av et Batman-kostyme for hver dag han klarte seg uten tutt, bare tutt når han sov eller var lei seg, bare slutte tvert og bruke ros og oppmuntring som gevinst (Sånn ekspertene mener vi skal gjøre det. Host, knis. Lurer på om disse ekspertene har barn selv?), og så videre, og så videre.

Les mer: Hvorfor belønning ikke virker

Må slutte før skolen
Men, jeg orker bare rett og slett ikke ta den kampen. Jeg har prøvd en halv dag, men ga opp i bilen hjem fra barnehagen.

Når man har hatt en skikkelig monstermorgen, en råtten dag på jobben, og så måtte sitte og høre på «Tutti! Tutti!» i bilen hjem. Vel, da knekker jeg. Jeg er ikke sterkere enn som så. Og jeg innrømmer det så gjerne.

Men, vi skal slutte snart, altså. Det må vi jo bare. Blir litt flaut å levere en førsteklassing på skolen med rosa smokk i munnen.

Men jeg gruer meg. Og jeg kommer nok til å utsette det en stund til. Han begynner da tross alt ikke på skolen før om to og et halvt år.

Les mer: Viktige ferdigheter

Når sluttet dine barn med smokk? Og hvordan gjorde du det?

Følg Martes blogg Casakaos.no

Smokker, overalt.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBarnehageansatt lot barna smake på blodet hennes
Neste artikkelLangt fra så fælt som forventet!
DEL