Det er på tide å la mannen få gjennomgå, sier blogger Marte. Og hverdagsbetrakningene hennes kan nok mange kjenne seg igjen i. For når er egentlig en mann klar? Sånn på ordentlig?

Publisert: 21. september 2012

«Er dere klare?»
«Hø», sier mannen med nesa nedi I phonen.
«Er dere klare til å gå? Vi må være ute av døra om ti minutter».

«Hø. Ja, jeg er klar», sier mannen uten å se opp.
Han sitter på stuebordet og sjekker Facebook.
«Hvor er barna da? Er de klare?»

«Øh, ja. Tror da det», sier han og kaster et kjapt blikk utover stua før han forsvinner ned i mobilen sin igjen.

Les også: Tips til god kommunikasjon i parforhold

«Tror du, eller vet du», sier jeg og prøver å dempe en bølge av irritasjon. Ingen vits i å skape dårlig stemning nå. Det får vente til vi sitter i bilen. Vi har dårlig tid og må komme oss avgårde. Jeg klarer likevel ikke å kvele det enorme sukket som presser seg vei helt fra bunnen av lungene.

Underbukse og støvler

Takk for hjelpen, lille venn. Neste gang jeg trenger hjelp, sier jeg fra.

Ti minutter tidligere gikk jeg for å ta en dusj. Jeg spurte pent om mannen kunne ha barna klare til jeg var ferdig.
«Jo da. Klart det», svarte han og slo av pc-en.

Jeg finner Lillemann i innkjørselen. Iført underbukse og støvler. Lillesøster står på kjøkkenet og rydder ut av kjøkkenskapet.

 «Hallo! Attention please». Jeg kommer ut fra kjøkkenet med lillesøster på armen og Lillemann diltende etter.

«Kan du kle på Lillemann, vær så snill? Og tømme han?»

Ja, klart han kan. Ikke noe problem det. Mannen spretter opp fra bordkanten, legger mobilen i lomma og tar med Lillemann ut på soverommet.

Les også: Hvem skal gjøre hva hjemme?

Jeg vasker lillesøsters jordbær-ansikt i vasken på badet. Bytter kjolen som er full av… ett eller annet. Jordbær, tomat, kritt… Jeg er ikke helt sikker. Ny bleie får hun også.

Åh nei, ikke Svampe Bob

Da jeg kommer ut i stua igjen, er mannen sporløst forsvunnet. Lillemann løper rundt med Svampebob-t-skjorte og lillesøsters hvite bleiebukse med rosa pusekatter på. Du vet, disse vide kortbuksene med strikk rundt lårene, som ser ut som ballonger for å få plass til store bleierumper.

Grøss. Var det det beste du klarte, tenker jeg, og sender den forsvunne mannen en medlidende tanke. Jeg bestemmer meg for ikke å nevne noe. Jeg har ikke tid til å bytte på Lillemann, så han får gå som han er. Litt teit, men ok.

Les også: Tre tegn på at dere fortsatt er kjærester

Sitter du på do? Nå?

«Er du klar?» roper jeg ut i huset.

Ingen svar.

Hallo, hvor er du? Nå må vi gå!»

«Ja ja, jeg kommer», hører jeg fra husets aller helligste.

Jeg river opp døra til do. Og ganske riktig. Der sitter han, med i-paden.

«Sitter du på do», roper jeg vantro.

«Eh, ja», sier mannen mens han blar nedover Facebook-siden. «Kan du lukke døra, vær så snill?»

«Vi har så dårlig tid, og så tar du deg tid til å gå på do. Nå?» Stemmen min sprekker på slutten og går opp i en lite kledelig falsett.

«Må man så må man», sier mannen og dytter igjen døra.

To minutter senere kommer han ut.

«Ok, da går vi», sier jeg og grabber bleiebagen. Den er urovekkende lett. Jeg setter den ned og titter oppi. Tom.

Les også: Menn må ta ansvar for parforholdet

 Mamma, jeg må tisse

«Har du ikke pakket bagen?»

«Mmmm, næææi. Jeg trodde den var pakket, jeg», sier mannen mens han kikker seg rundt i stua.

«Jeeeez. Hva mente du egentlig da du svarte ja på at dere var klare til å dra», spør jeg mens jeg rasker med meg bleier, våtsevietter, ekstra skift, solkrem, solhatt, løvebamsen og et par bokser med appelsinjus.

Da jeg kommer ut inngangsdøra står mannen midt i innkjørselen og taster på mobilen sin igjen. Lillemann løper rundt og hoier mens lillesøster krabber etter en bille på bakken.

«Har du ikke satt dem i bilen?»

Sjur ser opp. Heiser på skuldrene og tar barna med ut i bilen. Spenner dem fast i hvert sitt sete.

Jeg låser døra og setter meg inn i bilen. Jeg rekker akkurat å starte motoren da Lillemann roper fra baksetet: «Tisse, tisse!»

Les også: - La gutten din hoppe, du!

Les også: Du vet du har en toåring når...


 Smokk, vi må ha smokk

«Tømte du han ikke», spør jeg mannen mens jeg fortsatt har hendene på rattet og ser stivt ut av frontruta.

«Mmmmneeeeiii…»

De to guttene setter avgårde inn mot doen.

Og så har vi glemt smokker. Jeg lar hånden kjapt saumfare gulvet bak setene. Ingen smokk der. Jeg løper inn og kolliderer med lille- og storemann i døra.

«Har du smokker?»

Nææææi, det har han ikke.

Jeg løper inn og endevender huset etter smokkene. Finner til slutt en i badekaret og en under senga til lillesøster.

Vi kommer oss endelig avgårde. Og vi rakk det vi skulle rekke.

Men kjære vene, er det bare meg eller betyr setningen «Ja, vi er klare» at man faktisk er klar til å gå ut av døra? Eller har jeg misforstått helt?

Les Martes blogg

Flere artikler på Familieverden om familieliv, parforhold og kommunikasjon. 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelHva er stripping?
Neste artikkelSmokk kan ødelegge gutters følelsesliv
DEL