Aldri noen gang i løpet av livet så vokser og utvikler vi oss så mye som når vi er barn. Det er da fundamentet dannes, grunnmuren, reisverket. Til tross for dette så lever mange babyer på ”fastfood” og fabrikkprodusert mat hver dag. Hva er det vi gir barna våre og hvor næringsrikt er det egentlig?

Sist oppdatert: 20. november 2012

Er barnet ditt kresent?
Mange foreldre klager over at barnet deres er kresent og at det ikke liker grønnsaker, fisk og andre sunne ting som man som foreldre gjerne vil at barnet skal spise. Men kanskje er det en sammenheng mellom den maten babyen får og kresenheten til det eldre barnet?

Hadde jeg fått den ”samme” maten hver dag uten variasjon i smak er jeg redd for at jeg også ville blitt kresen og nektet å smake på ny mat. For det er nemlig sånn at nesten all glassmat smaker likt.

Utvikle smaksløkene
Hvordan skal barnet lære seg å smake forskjell på gulrot og potet når det får den «samme» maten hver dag? Jeg har prøvesmakt flere av glassene og de smaker forbausende likt. Hvordan kan barnet da utvikle smaksløkene sine og bli nysgjerrig på nye smaker?
 
Viktig med variert kosthold
Hvor ofte spiser du fast food? Ikke hver dag? Jeg sier ikke at man aldri kan gi barnet glassmat, men burde det ikke høre til sjeldenheten og ikke til normalen? Når vi vet hvor viktig det er med variert og sunt kosthold til barn i vekst så må jeg si at jeg syes det er rart at så mange foreldre tar til takke med den indusrtiproduserte barnematen på glass. Hva vet vi egentlig om innholdet i disse glassene? Tør vi stole på at innholdet er godt nok til våre små skatter i en viktig periode i vekst? Hva med konserveringsmidlene? Hvordan er det produsert? lagret? hvor kommer råvarene fra? Jeg for min del liker å vite hva barnet mitt får i seg. Jeg lager ikke middag til ham hver dag, men glassmat er unntaket og ikke regelen. Det er faktisk enklere å lage maten selv enn man ofte tror.

Les også: Barnets matvaner starter med deg

Morsmelk beskytter mot allergier
Det anbefales at man fullammer til babyen er 6 måneder gammel, men mange foreldre gir babyen fast føde allerede fra firemånedersalder. Jo yngre babyen er jo mer flytende må maten være. Start rolig og gi babyen små mengder av gangen. Test en og en matvare og se om babyen tåler det. Morsmelk beskytter mot allergier så det er lurt å amme før man introduserer babyen for fast føde. Det beskytter babyen.
 
Her er noen meget enkle og billige oppskrifter:
Kok opp poteter, skrell av skallet og finmos med en gaffel. Hvis babyen din er veldig liten kan du mose maten med en stavmikser slik at maten blir flytende. Ha gjerne i litt meierismør eller olje. Avocado er også sunt og inneholder mye riktig fett som blant annet er viktig for hjernens utvikling.
Gjør det samme med gulrot, pastinakk, blomkål og andre grønnsaker. Kok opp og mos.
 
La babyen din få smake på en og en matvare av gangen. Slik lærer den å smake forskjell på de ulike råvarene. Etter hvert som babyen blir større og har smakt på flere ulike sorter kan man blande dem sammen. Eksempel gulrot og potet, blomkål og potet, pastinakk og brokkoli osv. Det finnes utrolig mye deilig og friske grønnsaker.

Les også: Overgrep å tvinge barnet til å spise

Når babyen nærmer seg året kan den få den samme middagsmaten som resten av familien spiser. Vær forsiktig med saltinnhold og krydder. Ta gjerne på salt etter at du har servert maten slik at maten til babyen får minst mulig salt. Du kan også lage enkle retter som du kan fryse ned i posjoner. Det finnes mange morsomme og enkle bokser å få kjøpt. Eller du kan bruke fryseposer.
 
Stek noen kyllingfileter og kok gulrøtter, poteter, blomkål og andre grønnsaker som du vet at babyen har smakt og som den tåler. Bland alt i en foodprosessor eller med stavmikser til ønsket tykkelse. Lag små posjoner og frys ned. Om morgenen før du går på jobb tar du opp en porsjon av den frosne maten og legger i kjøleskapet. Når du kommer hjem fra jobb så har den tint og trenger kun 5 minutter i en kjele eller stekepanne. Tilsett gjerne litt meierismør, oljer eller avocado. Det er sunt, næringsrikt og gjør at maten smaker godt.

Det trenger ikke være komplisert. Det holder ofte med noen få råvarer. Eksempel en liten fiskebit og noen gulrøtter, litt meierismør og en stavmikser. Så enkelt kan det være.
 
Velg det økologiske alternativet
Hvis jeg må velge et industriprodusert alternativ så velger jeg alltid det økologisk alternativet. HIPP og Holle er to merker som jeg er veldig fornøyd med. HIPP fåes kjøpt i alle matbutikker, mens Holle får man kjøpt på Helios og på Røtter.
 
Jeg spør meg; må alt være så lettvint hele tiden? Hva med kvalitet?
 
Når du først kommer i gang med matlaging fra bunnen av, er det like raskt, langt billigere og mye bedre enn maten du kjøper på glass.
 
Lykke til!

Les også: 10 kjappe om å spise selv

Nina Stanghov Ulstein er barnevernspedagog og har jobbet i barnevernstjenesten i Oslo, på barnehjem, på mødrehjem, barneskole, barnehager og blant gatebarn i Rio de Janeiro i Brasil. I tillegg er jeg mamma til Alexander.

Jeg gir råd til norske familier i småbarnsperioden, enten ved å besøke dere hjemme eller via bloggen. Min tilnærming er både faglig og praktisk. Gjennom arbeid og studier har jeg fått både teoretisk innsikt i faglitteratur og forskning om småbarnsperioden og praktisk erfaring med mange vanlige utfordringer for deg som har små barn.

 

Hva synes du om artikkelen?