Hun ser på meg med et litt granskende blikk, snur seg bort og titter på klokken rundt armen og teller. Det er tredje dagen, sier hun, og avslutter saken. Mitt våte fang er fullstendig uinteressant, hvilken nybakt mor gråter vel ikke?

Sist oppdatert: 23. September 2013

Opplevelsen sitter godt i. Det var liksom ikke noe å snakke om fordi jeg fulgte skjemaet, men for meg var det nytt. Det lå mer i tårene enn hormoner. Det var faktisk noe jeg ville sette ord på, men hun hadde ikke tid. Hun skulle ta flere samtaler. Jordmødre er travle damer.

Les mer: Gi deg selv tid til å være barselkvinne
Forventninger i barseltiden

Barseltårer
Barseltårer er ikke det samme om barseldepresjon. Nesten alle nybakte mødre (50-80 %) har en kort periode etter fødselen der de er ekstra følsomme og lettrørte. Vanligvis varer det 2-3 døgn. Det er normalt og ufarlig. Og det er ingen krise om du ikke sipper!

Fødselsdepresjon
Fødselsdepresjon er depresjon knyttet til tiden rundt svangerskap og barseltid, men selve fødselen er ikke utløsende for depresjonen. Jeg synes ikke det er rart om en del blir deprimerte i denne perioden. Det er mye som skjer fysisk, psykisk og praktisk, som kan være vanskelig å håndtere. For noen innebærer graviditet store endringer og mye å ta stilling til og forholde seg til. For den som har mange bekymringer kan graviditeten og barseltiden være tøff.

Klassiske symptomer er nedstemthet, opplevelse av håpløshet, tristhet, endret spisemønster, endret søvnmønster, økt alkoholkonsum og utmattelse.

Les mer: Nedstemthet etter fødselen

Risikofaktorer
De som tidligere har hatt depresjoner er mer utsatt for nye depresjoner enn folk som ikke har slike erfaringer. Den som har anlegg for bekymringer kan være mer utsatt enn andre. I det hele tatt kan store livshendelser, særlig i kombinasjon med lite søvn og mat være utløsende faktorer. Derfor kan det være lurt å legge en liten strategi for å oppdage sin egen tilstand, dersom en er bekymret for at en kan synke ned i en depresjon. Det høres kanskje rart ut, men også fedre kan få depresjon i forbindelse med svangerskap og fødsel – og det handler ikke om lovbestemt rettigheter! Faktisk opplever 7 % dette og risikofaktorer er depresjon hos partner og hos dem selv tidligere i livet.

Psykolog Silje Marie Haga har skrevet doktoravhandling (2012) om risikofaktorer for barseldepresjon, oppgaven hennes heter

“Identifying risk factors for postpartum depressive symptoms:

the importance of social support, self-efficacy, and emotion regulation.”

Hun fant at vanskeligheter knyttet til amming kan være risikofaktor for utvikling av depresjon. Hun peker på at holdningen om at en god mor er en mor som ammer kan være belastende for nybakte mødre som sliter med ammingen. Det ligger et stort press på mange nybakte mødre, og presset kommer ikke bare fra dem selv.  Jeg tenker at det derfor er veldig viktig hvilke påvirkninger vi utsetter oss for. Barselkvinner bør ikke forlese seg på blogger og artikler som gir avmaktsfølelse og som virker nedtrykkende.

En annen faktor jeg legger merke til, er at Haga tar fram holdningen til livet og personlighet. De som er avslappet og som tar det som det kommer, og som ikke trenger å planlegge alt, har lavere risiko for depresjon. Det er (sitat:)

“mangelen på innfrielse av spesifikke forventninger, som kan bidra til depresjon.”

–  Psykolog Silje Marie Haga

.. utfordringer blir derfor utfordringer og ikke problemer for mer avslappede mennesker.

Hvor mange rammes?
Studier spriker med tall fra 10 – 16,5 %, men antakelig er det store mørketall. Jeg tror noe av det skyldes at folk ikke tenker depresjon, men antar at barseltiden skal være tøff. De tror kanskje at de er uegnet som mor, føler skam over følelsene og vil gjemme dem bort. Dersom en selv ikke klarer identifisere følelsene og ikke har noen som tar tak i det, er det heller ikke lett å gjøre noe med det. Depresjoner kan forsterkes, så det er en dårlig idé å unngå å søke hjelp.

Les mer: Lisa orket ikke sin egen nyfødte baby
Man skal jo være lykkelig

Hjelpen er nær!
Heldigvis skal det ikke mye til for å gjøre situasjonen lettere. Doktorgradsstipendiat Kari Glavin har kommet fram til at økt fokus på psykisk helse og støttesamtaler med helsesøster kan være svært virkningsfullt og forebyggende. Jeg tenker at det er begrenset hva som kan observeres av fagpersoner, en må selv våge å si noe om det en føler. Jeg tror at noen kan være avholdne fordi de har negative erfaringer med åpenhet, og kanskje er engstelige for å bli misforstått. Likevel vil det være mye å tjene på å snakke med helsepersonell om de plagsomme tankene fordi det kan forhindre en videre depresjonsutvikling. Dersom situasjonen vedvarer kan det være lurt å ta en samtale med fastlegen din.

Alle kan bidra
Jeg tror vi alle kan bidra til større åpenhet og fravær av frykt for utstøting ved å snakke om mer enn idyllen ved den nye livssituasjonen. Vi lever i et effektivt og profesjonelt samfunn der mange mister troen på seg selv. Jeg er opptatt av at uformelle nettverk kan være vel så hjelpsomme som profesjonelle nettverk. Å ha noen å betro seg til er ofte alt som skal til. Det handler om å bli akseptert som en er, både når en smiler og når en gråter.

Følg Lammelårtankers egen blogg her.

Hva synes du om artikkelen?