Foto er en stor del av hverdagen min - jeg elsker å ta bilder. Jeg er selvlært, og har prøvd og feilet mye. Her er mine 10 beste råd til gode bilder.

Sist oppdatert: 13. august 2013

Det første jeg gjorde da jeg bestemte meg for å bli en bedre fotograf, var å skaffe meg et bedre kamera. Kameraet jeg bruker mest, er et speilreflekskamera fra Canon som heter EOS 1100D. Dette kameraet er ikke det mest superfancy i Canon-familien. Det er et «nybegynner-kamera» og er faktisk ikke så skremmende dyrt. Likevel er det er et gigantisk steg opp fra kompaktkameraet jeg brukte før. Det tar fine bilder med høy kvalitet, har en drøss med både automatiske og manuelle innstillinger og så er det enkelt å bruke. Vel verdt investeringen!

Kompaktkameraet mitt (Canon PowerShot SX220 HS) Brukes fortsatt av og til, og jeg kan anbefale det til dem som foretrekker å bruke et lite digitalkamera.

Tilbake til speilrefleks: Når du kjøper kameraet, får du med et standardobjektiv som gir ganske fine bilder, men det er først etter at jeg skaffet meg nytt objektiv at jeg virkelig elsker resultatene. Mitt favorittobjektiv er EF 50mm 1.8. Med dette objektivet får du nydelig dybdeskarphet, og det tar gode bilder selv i dårlig lys. (Type innendørs om kvelden)

Den eneste ulempen ved dette objektet, er at man kan ikke zoome noe særlig. Men men, pytt pytt. Det løser jeg ved å flytte på meg selv i forhold til det jeg skal ta bilder av.

Les også:

Det nyfødte barnets hemmelige språk

Slik roer du en kolikkbaby

Hvorfor jeg ammer to barn


Blitsen er kjekk å ha hvis du jobber som paparazzi og tar bilder av kjendiser som spurter i fra deg ut av nattklubben klokken tre på natten, men selv bruker jeg så og si aldri blits. Grunnen til det er rett og slett at jeg synes blitsen gjør bildene så «flate» og unaturlige. Hudfarger og skygger blir rare, og ofte er det rett og slett  uflatterende. Yrkesfotografer bruker jo gjerne eksterne blitser og lamper, og det gir bedre resultat fordi at man selv kan velge fra hvilken retning lyset treffer. Med kamerablitsen er dette umulig, og lyset treffer alltid forfra.

Jeg prøver å unngå blits så langt det går, og heller bruke andre lyskilder, som lamper og lyskastere hvis jeg skal ta bilder innendørs på ettermiddag/kveld og må ha ekstra lys. Ok, man drar kanskje ikke akkurat frem lyskasteren når man er på besøk hos bestemor og skal knipse et bilde av bløtkaken. Og ikke har man tid til å rigge lamper når kodak-øyeblikket plutselig skjer på sofaen med barna, men du skjønner greia. Jeg unngår det hvis jeg kan. Bildene blir blir naturlige og finere uten blits:

Hver sin smak, men jeg foretrekker uten blits.

Ingenting slår naturlig lys. Og med naturlig, mener jeg dagslys. Har du planlagt en photoshoot med ungene, eller skal ta bilder av babyutsyr som skal selges på finn? Gjør det ute!

Hvis du ikke har mulighet til å gå ut, kan du ta bildene ved et vindu. Ofte holder det da ikke med kun dagslys, (typisk på ettermiddagen om vinteren) og da kan du supplere med en lampe. Bare pass på at lampen har et hvitt lys og ikke gulaktig glød. Hvitt lys ser mest naturlig ut.

Til venstre: Med kun lampe (gulaktig lys) forfra.  Til høyre: Med dagslys bakfra og lampe med hvitt lys forfra.

På bildet til høyre har jeg brukt både lampe og sollys. Uten lampelyset forfra, ville bildet blitt for mørkt og uklart. På bildet til venstre kan man se hvordan lampen lager skygge på veggen bak. Dette kan fikses ved å ta bildet fra en annen vinkel, eller flytte litt på lampen.

Hvis du vil skape et fresht bilde hvor fargene virkelig popper, så anbefaler jeg å ta bildene om morgenen. Da er lyset sterkt, men sola står ikke midt på himmelen enda. Morgenlyset er spesielt gunstig for matbilder, antrekksbilder osv. Forskjellen på fargene er enorm:

Ojsann, der kom det et fremmedord. Men det er ikke så komplisert, -det handler om å være oppmerksom på bakgrunnen og rammen for bildet. Bakgrunnen kan utgjøre en stor forskjell og avgjøre om bildet blir sånn halvveis eller supert. Når jeg vil oppnå et fint bilde, så prøver jeg mange bakgrunner. Ofte er det best å holde bakgrunnen nøytral, dvs. ensfarget, eller i det minste ikke full av forskjellige farger, rot eller forstyrrende mønstre.

Vil man ha bilder med mønster eller skarpe farger i bakgrunnen, er det fint om fargene i mønsteret er kontraster til det som er hovedfokuset på bildet, sånn som f.eks her:

Venstre: Kontrastfarget mønster i bakgrunnen. Høyre: Blått på blått og uklart mønster blir fort rotete.

I tillegg er det lurt å kun få med det som skal være på bildet, (sokker i sofaen kan fint skyves ut av fokusfeltet vettu…det gjør jeg hvertfall…) og ikke satse på å kutte bort ting fra bildet senere. Så vil man ha bilde av ungene i sandkassa, kan det være greit å finne en vinkel slik at man unngår å få med søppelbøttene i bakgrunnen. Slik sparer man tid som ville gått til klipping og redigering i ettertid.

Dette vet sikkert mange av dere fra før: Det er ikke lurt å ta bilder imot sola. I utgangspunktet er det alltid lurt å stå slik at en selv har sollyset i ryggen når en tar bilder. Dette gjelder også innendørs, hvis man tar bilder ved et vindu:

Ofte kan det faktisk være nok å bare flytte seg litt til siden, så man i det minste ikke får solen midt i linsa. På bildene over har jeg bare flyttet meg noen skritt bort fra det åpne vinduet, og vips, så ble bildet mye bedre!

Det går an å få for mye sol, og da snakker jeg ikke om solarium. Lyse bilder er bra, men det kan fort bli for mye også. Hvis jeg tar bilder midt på dagen når solen er sterkest, så prøver jeg å få «modellen» min til å ikke stå i direkte sollys. For mye sol kan gjøre hudtonen flat, skape rare skygger, og ikke minst -grimaser. Forskjellen er tydelig:

Unngå direkte sollys på modellen din hvis du tar bilder midt på dagen.

Jeg er så nybegynner på dette området, så jeg burde kanskje ikke uttale meg, men jeg gjør det likevel. Mitt beste tips når det kommer til kamerainnstillinger, er: å eksperimentere!

Jeg kunne ingenting om ISO og lukkerhastighet når jeg begynte å bruke speilreflekskamera, men det begynner å komme seg nå. På de fleste kameraer kan man velge fullautomatisk innstilling, slik at kameraet stiller seg inn selv og alt man trenger å gjøre er å knipse.
Men de beste bildene jeg har tatt, har blitt til ved at jeg har styrt instillingene selv.

Hvis du ikke har tid eller lyst til å knote med manuelle innstillinger, så er det likevel mange forskjellige auto-innstillinger å velge mellom, så det er bare å knipse og teste ut alle. Finn den innstillingen som funker best for den typen bilde du vil ha. Jeg bruker gjerne instillingen som heter «Sports» når jeg skal ta bilder av ungene i farta, «CA» når jeg skal ta bilder av mat, og «No flash» når jeg skal ta innebilder på kvelden.

Det lønner seg å prøve seg frem: Jeg tester mange innstillinger, hver gang jeg tar bilder av nytt motiv.

Det er fort gjort å glemme de små tingene når man tar bilder i hverdagen. Men det gjerne de litt annerledes bildene av detaljer som blir de kjæreste for meg. Zoom inn og få med deg det lille. Jeg er for eksempel hekta på å ta bilder av hendene til barna mine. Det er noe ved de små, nydelige fingrene som gjør at jeg bare må forevige dem igjen og igjen.

Ofte gir det å fokusere på noe annet enn bare ansikt eller helfigur -en helt spesiell vri og stemning til bildet:

Les også:

Tre små ord

Hvordan kurere vognskrekk

En lillesøster

Da var vi kommet til det siste og kanskje viktigste tipset: Aldri glem kameraet!

Det er ikke tilfeldig at jeg har mange fine bilder av barna og hverdagen vår. Det er ikke flaks, og jeg er ingen proff. Jeg er bare veldig nøye på å alltid ha kameraet med. Og så er jeg sta, og prøver igjen og igjen når det ikke klaffer helt sånn som jeg vil. (Såpass sta at jeg av og til får beskjed om at «NÅ holder det mamma!».)

Så finn frem kameraladeren og ha utstyret klart hver dag. Du vet aldri når du kommer til å få muligheten til å fange et nydelig øyeblikk!

Lyst til å lese mer av Jona? Besøk bloggen hennes Mammalivet!

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelEn lillesøster
Neste artikkelVesla har blitt så stor!
DEL