Hver tredje måned tappes en liten halvliter blod fra armen min. For meg er det en naturlig handling. Selvfølgelig skal jeg hjelpe – jeg kan jo!

Faren min var en blodgiver.  Jeg har gode minner fra da jeg var med ham på blodbanken da jeg var liten. Det var nesten litt høytidelig. Pappa halvveis lå i stolen, på rekke og rad med mange andre. Søte damer i hvite klær svinset rundt, og det var alltid spennende når de fant frem nålen.

Men det aller beste var etterpå. For da kom belønningen. Den gangen kunne blodgiverne velge mellom en symbolsk gave eller en femtilapp. Pappa valgte alltid femtilappen. Var han alene, kjøpte han en pakke røyk. Men når jeg var med, fikk jeg den lille formuen. Det var stas!

Borgerplikt
Det var klart jeg også skulle bli blodgiver! Jeg ser på det som en borgerplikt, på lik linje med å stemme ved valget. To viktige handlinger som betyr mye for samfunnet vårt.

Og etter å ha skrevet historien om trebarnsmoren Michelle, som reddet livet etter å ha fått blod og blodprodukter fra tilsammen 56 blodgivere, kjenner jeg virkelig hvor viktig denne handlingen er.

Jeg tar det for gitt at dersom jeg eller noen av mine nærmeste blir syke og trenger blodoverføring, så får vi det vi trenger. Men det avhenger faktisk av at noen er villige til å gi av sitt.  At mange nok bruker en halvtime av livet sitt hver tredje måned til å tappe 4,5 desiliter.  Det koster så lite, men kan utgjøre forskjellen på liv og død for medmennesker. En mamma, en pappa eller et lite barn.

4,5 dl friskt blod!Blod er ekte vare. Det kan ikke fremstilles kunstig. Hver sommer hører vi om mangel på blod. Det kan potensielt være livsfarlig for pasienter. Det er mange som er helt avhengig av vårt blod – ditt og mitt – for å overleve.


Blødning under fødsel
Kreftpasienter er den største gruppen mottakere av blod. Du kjenner helt sikkert noen som er rammet. Deretter kommer de som trenger blod etter ulykker. Men kvinner under fødsel er også en viktig gruppe mottakere. Ofte oppstår komplikasjoner plutselig, og store mengder blod må skaffes til veie - raskt! Da bør lagrene være fulle.


I dag er det mine barn som er med meg til blodbanken. De blir tatt veldig godt imot av sykepleierne, og får brus og kjeks mens de venter. Jeg håper de også ser verdien av å bidra der man kan.
Femtilappen er det slutt på, men alle blodgivere får ta med seg en liten gave som takk for hjelpen. Jeg har nå 24 ulike krus med Mummi-motiv i kjøkkenskapet.  De minner meg på at jeg kanskje har vært med på å redde noens liv.


 Vil du også redde liv? Les mer om blodgivning her.


DEL
Forrige artikkelVil du blogge hos oss?
Neste artikkelMorsmelk for enhver pris?