Hvis jeg ikke får alenetid, så blir jeg et monster. Hormonene i graviditeten var ingenting i forhold. Uten alenetid henger jeg meg opp i bagateller, spiser for mye godteri, og begynner å tro at husarbeid er det viktigste i verden.

Sist oppdatert: 19. september 2013

Jeg er et b-menneske, men etter at jeg ble mamma har jeg blitt nesten helt kurert for lakenskrekken. Nå snubler jeg meg opp på soverommet ved titiden og sovner i det jeg legger hodet på puta. Likevel hender det at den gamle meg titter frem, og jeg sier god natt til Kevin og forsikrer han om at jeg bare skal sitte oppe i en halvtime til, mens jeg vet at jeg egentlig lyver. Når jeg hører han snorke gjennom babycallen, da varmer jeg opp noen middagsrester og henter fram isen jeg har gjemt helt bakerst i fryseskapet. Jeg skrur på det mest jentete jeg kan finne på TV-en, og surfer gjennom søte dyrevideoer på youtube samtidig. Og så lager jeg spillelister med mimrefaktor på Spotify, og kjenner at jeg fortsatt er meg selv. Ja, bare jeg har tid til å kjenne etter.

Les også:

Du vet du er småbarnsmamma når…

Slik får du mer ut av dagen

Til alle mødre: Ta en pause!

Trenger tid til meg
Den største forandringen i livet mitt etter at jeg ble mamma er nettopp dette med tid. Jeg får gjort mer enn noen gang, men det er andre ting enn jeg gjorde før. Sene kvelder på puben, lange, gode samtaler med venninner eller en kveld på sofaen med en god bok er byttet ut med trilleturer, lek på gulvet og mating, mating og mating. Det har jeg ingenting imot, men det er èn ting som jeg merker at jeg er nødt til å ta meg tid til igjen, og det er alenetid.

Ingunn elsker å bære minien i bæresjalet, men det er godt å ta det av etter en stund også.Uten alenetid blir jeg forbanna på Kevin for at han puster feil, jeg gråter hvis han ikke klemmer meg på riktig måte før han går ut døra og jeg orker ikke at noen tar på meg. Så iblant må jeg ta et valg: Vil jeg være trøtt i morgen, eller vil jeg være et monster? Som regel velger jeg trøtt.

Les også:

Familiens beste og den enkeltes behov

Tidsklemme og magiske øyeblikk

Verdens beste mann

Trøtt, men full av overskudd
Disse sene kveldene, krøllet sammen i sofaen med teppe og en varm kakao, med jente-TV og mimremusikk, da er jeg ikke kona til Kevin eller mammaen til minien. Da er jeg bare Ingunn. Da spiller det ingen rolle at jeg burde ha lest pensum, eller at dagen i morgen byr på akkurat det samme som dagen i dag. Og det beste av alt er at på slike kvelder finnes ikke ordet «burde».

Neste dag er jeg helt knekt på grunn av søvnmangelen, men likevel føles verden litt mer oversiktlig og livet mer overkommelig. Det er på slike dager jeg kjører omveien til butikken fordi det er en god sang på radioen, eller lager noe ekstra spennende til middag. Og Kevin vet det ikke, men det er på disse dagene han kan slippe unna med det meste. Da er han ikke irriterende, bare sjarmerende. Og jeg er ikke et monster. Jeg har nemlig fått et par timer med avslappende, rolig og helt fantastisk alenetid.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelFifty shades of chaos
Neste artikkelFødselen begynte søndag – tirsdag ble det hastekeisersnitt
DEL