Det er stressende å hele tiden føle at man må være en bedre venn, og at det skal være som det var før. Det er ikke som før. Ikke i det hele tatt. Det er mye, mye bedre, skriver Ingunn på bloggen. 

Sist oppdatert: 1. august 2013

For litt siden bestemte Kevin og jeg oss for å ta en miniferie. En microferie, kan man kanskje kalle det. Én natt på hotell i Oslo. Det er ikke mye, men hva så? Endelig skulle vi ut av bygda en tur, og det var med store smil rundt munnen vi satte kursen mot storbyen.

Les mer: Når vennene forsvinner
              Travel? Ikke dropp vennene dine!

Nøt dagen på en ny måte
Minien sovnet i bilstolen med en gang vi startet bilen, og jeg kjente sommerfuglene i magen da vi kjørte avgårde. Vi skulle treffe venner, shoppe og spise deilig mat. Kan det bli bedre?

Vi tilbragte dagen på Blaafarveverket i Modum sammen med Jannicke, en av mine beste venninner og hennes familie. Hun har tvillinggutter på fire år, og det var helt rart hvor godt det var å snakke med noen som har barn selv. Jeg kjente at jeg slappet av og nøt dagen på en helt annen måte enn jeg har gjort på lenge. Det var ikke noe behov for å beklage at konsentrasjonen min glapp når minien sutret litt, og jeg slapp å passe på at det ikke ble for mye fokus på vesla. Hun tuslet avgårde med sine gutter for å kjøpe vafler og leker, og jeg skiftet bleier og ammet når det var behov. Og mens skuldrene mine sank ned mot normal høyde, slo det meg at det var dette jeg aldri forsto før jeg fikk barn selv.

Les mer: Du vet du er småbarnsmamma når...

Før var barn mest i veien
Mens jeg gikk gravid, lurte jeg ofte på om jeg kom til å miste venner når jeg ble mamma. Jeg angret på hver eneste kommentar jeg noensinne har kommet med når det gjelder småbarnsforeldre, og innså ganske raskt hvor trangsynt og lite forståelsesfull jeg har vært. Før var barn mest «i veien» for gode samtaler, spennende reiser og en god tur på byen. Jeg har sagt «Hvorfor kan hun ikke bare skaffe barnevakt?» minst et par ganger i mitt liv, og kjenner jeg skammer meg når jeg tenker på det. Nå vet jeg jo at det ikke er slik det fungerer.

For meg betyr ikke det å være mamma bare at man ikke kan være like spontan, eller at man ikke går så ofte på byen lenger. Det betyr rett og slett at alle andre kommer på andreplass. Jeg er ikke mindre glad i vennene mine, men jeg er nødt til å prioritere annerledes. Og det er stressende å hele tiden føle at man må være en bedre venn, og at det skal være som det var før. Det er ikke som før. Ikke i det hele tatt. Det er mye, mye bedre!

Les mer: Familiens beste og den enkeltes behov

Ønsker flere barn i venneflokken
Rundt andre småbarnsforeldre føltes det helt naturlig å småskravle om alt og ingenting mens jeg bysset lillejenta i søvn, tørket litt gulp og lette etter kosekluten samtidig, og det var så deilig å kjenne at minien ikke var i veien for noe som helst. Det var helt uproblematisk, faktisk. Kanskje er det derfor man mister eller bytter venner når man får barn, fordi man vil være sammen med andre som har det på samme måte? Heldigvis har jeg gode venner som tåler forandring, så jeg trenger ikke å bytte ut noen, men jeg må innrømme at jeg iblant ønsker meg flere barn i venneflokken. Det er lov å håpe, ikke sant?

Ella studerer den nye tattoen til pappaen sin. Etter å ha klemt Jannicke og vinket hadet til den lille familien hennes, satte vi oss i bilen igjen og kjørte inn til Oslo. Det var strålende sol, det luktet deilig av sjø, eksos og mat, og med en fantastisk dag fri for stress og dårlig samvittighet bak oss, sjekket vi inn på hotellet. Minien sovnet i reisesengen med en gang, og Kevin og jeg bestilte oss en take away-pizza og så en dårlig film på TV-en. Det var skikkelig romantisk!

Dagen etter fikk Kevin sin første tatovering, miniens fødselsdag skrevet i romertall på underarmen, og jeg fikk spist lunsj med en av mine beste kompiser mens jenta mi sov i vognen. Byturen var komplett! Og da vi snudde nesa hjemover var det med enda større smil enn da vi dro hjemmefra. Det hadde vært den perfekte microferie.
                 

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSkill dere med verdighet!
Neste artikkelDa Linnea kom til verden
DEL