Jenta mi er ti måneder gammel, og siden hun var seks måneder har jeg jobbet femti prosent. Egentlig er det helt idiotisk. Hva er det jeg tenkte med da jeg tok disse avgjørelsene? Heldigvis elsker jeg jobben min, ellers hadde det aldri gått.

Sist oppdatert: 4. februar 2014

Det har vært mange diskusjoner i media i forhold til om vi mammaer (eller pappaer for den saks skyld) bør være hjemme med barna våre eller være ute i full jobb. Skal vi bidra med skattepenger eller sørge for at barna våre vokser opp og blir trygge, produktive voksne? Skal vi tenke på pensjonen vår eller sette barna først? Skal vi jobbe fulltid, eller prøve å få i pose og sekk og gjøre som så mange andre, nemlig å bli deltidsarbeidende?

Les også:

– Det blir for ensformig å bare være hjemme

Fødselspermisjon og foreldrepenger: Hva har dere krav på?

Pappapermisjon i ni måneder

Jeg har egentlig stilt meg helt utenfor denne diskusjonen. Jeg vet ikke hva som er best for samfunnet, eller om barna har det bedre hjemme enn i barnehagen. Jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre for meg som kvinne i forhold til likestilling og slike ting. Da jeg søkte om permisjon mens jeg var gravid, hadde jeg ikke engang noen anelse om hva som ville passe meg og mitt barn best. Kom jeg til å ønske meg mer tid hjemme eller savne jobben? Burde jeg søke om åtti eller hundre prosent uttak av foreldrepenger? Kunne vi klare oss på mindre? Det eneste jeg visste var at vi ikke ville klare oss på én lønning, så å ta ut ubetalt permisjon utover den vanlige foreldrepermisjonen ville være uaktuelt for oss. Det var tusen ting å ta stilling til, og som førstegangsgravid visste jeg ingenting om hvordan det kom til å bli, så jeg valgte i blinde. Det at jeg ikke visste hva jeg gjorde er årsaken til at jeg nå er tilbake i full jobb.

Les også:

Permisjonslengde – et minefelt

Jeg nyter permisjonen

Studier + barselpermisjon = ?

Hadde valgt annerledes
Når Ingunn er på jobb, koser Kevin og minien seg hjemme. Foto: privatSelv om jeg hadde valgt annerledes om jeg hadde visst det jeg vet i dag, så er jeg litt glad for at det ble som det ble. Det er hektisk, men siden jeg jobber turnus, så går jeg ikke glipp av så mye tid med minien, og jeg kjenner at det er godt å få litt voksentid også. Jeg kan føle at ammetåka begynner å slippe taket, og når jeg nå finner mobilen min i kjøleskapet, så er det fordi jeg har hatt det altfor travelt, ikke fordi hjernen generelt ikke henger med. Det er godt å skravle med kollegaer, og å få fokusere på andre ting enn søvnrutiner, mat og husarbeid. Helt galt er det ikke, med andre ord.

På tross av at det er godt å komme seg litt ut av huset, så er jeg helt klar på at neste gang skal jeg ta ut åtti prosent foreldrepenger, og være hjemme lengst mulig. Da skal jeg ta meg tid til å nyte babytiden mye mer. Kanskje jeg til og med tar meg råd til noen måneder med ubetalt permisjon. Neste gang skal jeg ha tid til å kose meg mye mer, dra på kafe, trille enda flere turer, og aldri, aldri glemme et barseltreff fordi det er så travelt på jobben. Så det, så! Eller vent… Sa jeg neste gang?

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelEndelig babybilder!
Neste artikkelNå kan du holde din ufødte baby
DEL