Freden har senket seg i huset, og jeg har fått det jeg ønsket meg mest i verden; tid. Tid til å være sammen med min lille familie. Tid til å ta meg en lur midt på dagen. Tid til å lese en bok. Dette er luksus, og det skal nytes til det fulle!

Sist oppdatert: 12. desember 2013

Eksamen er unnagjort, jeg har fri fra jobben, kjøkkenskapet er fullt av godis som kom i en stor julepakke fra USA og mamsen har vært innom med en stor boks deilige julekaker. Det er førjulstid. 

Les også:

Er det min eller din tur?

Det er vinter – ting tar tid

Hun er da ikke en hund!

Trengte å roe ned
Det var ikke før jeg begynte å slappe av at jeg skjønte hvor stresset jeg har vært. De første dagene med fri gikk luften helt ut av meg, og jeg ville bare sove. Og desto mer jeg sov, desto trøttere ble jeg. Det var som om kroppen min forsto at den endelig hadde en sjanse til å hvile ut, og så slo den seg av og nektet å fungere som den skulle. Etter fire dager på denne måten, våknet jeg endelig opp etter en lur på sofaen uten at Kevin vekket meg, og jeg følte meg full av overskudd og klar for å gripe dagen. Da ble det trilletur i det nydelige vinterværet, og tekopp, teppe og bok etter at minien hadde lagt seg. Det var fantastisk!

Forventningene har skylden
Å være mamma til en åtte måneder gammel baby er ikke det som gjør livet travelt. Det er alt det andre. Alle ting man må, burde og skulle ha gjort. Alle forventningene man har til seg selv. Så fort livet senker farten og man har tid til å tenke seg om, så er det lett å se at de fleste tingene man haster rundt etter er ganske uviktige. Denne gangen skal jeg prøve å huske på det, selv om hamsterhjulet står klart og venter på meg på den andre siden av juleferien. Jeg skal huske på det for jenta mi sin skyld. Hun fortjener en mamma som ser henne, selv når hverdagen er kaotisk og huset står på hodet.

Endelig tid til å lage middag sammen med minien, jubler Ingunn.

Les også:

Gode vaner

Nå blir det liv!

Superwoman

«Det blir bare verre», får jeg høre. «Når barna blir større og de skal på den ene aktiviteten etter den andre, og det er foreldremøter og barnebursdager og dugnadsarbeid. Bare verre og verre blir det, vent og se!» De har sikkert rett. Det høres forferdelig travelt ut. Men hvordan kan man unngå det?

Nyttårsforsett
Mens jeg tusler meg avgårde på enda en trilletur, og de mørke øynene til minien gransker meg over kanten på voksiposen, lover jeg meg selv å gjøre alt jeg kan for å ikke bli en sånn stresset mamma som bare haster fra det ene til det andre. Jeg skal beholde roen, og jeg skal nyte livet sammen med familien min. Det blir nyttårsforsett nummer en i år.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelBabyens egentlige ønskeliste
Neste artikkelNisseskrekk
DEL