Jeg forstår at noen ikke trives i en kropp som veier mye mer enn den gjorde før en graviditet. Jeg trivdes absolutt ikke da jeg veide hundre kilo pluss. Men hvis det å bli tynn så fort som mulig etter fødselen føles som et krav, og nok en ting man  gjøre for å være en vellykket mamma anno 2014, så dropp det.

Publisert: 22. juli 2014

Nylig kunne vi lese om yummy mummys i Aftenposten.

Mødre som bruker barselpermisjonen til beinhard trening. Mødre som gjør alt for å få kroppen tilbake etter graviditeten. 

I reportasjen kan vi blant annet lese om trebarnsmoren som trener halvannen time opptil fem dager i uka før hun går på jobb.

Hun har hatt med alle de tre barna sine på treningsstudio fra de var nyfødte. Og begynner gjerne treningen en uke etter fødselen. Hun vet det ikke er anbefalt å trene før babyen er seks uker.

Les mer:
Kjære nybakte mamma 

Wow, du har store lår!

Det første jeg tenkte da jeg leste dette var, stakkar mødre. Så slitsomt å være så opptatt av sin egen kropp. De må jo være dypt ulykkelige ofre av treningsblogger, mammablogger og instabilder av tynne yummy mummys med flate mager og definerte muskler.

Men så begynte jeg å tenke på meg selv. For jeg er egentlig ikke noe bedre selv. Selv om jeg ikke ser sånn ut akkurat nå.

Jeg har alltid vært tynn. Jeg har alltid trent mye. Og jeg har alltid vært veldig opptatt av kroppen min. Sykt opptatt av kroppen min, faktisk.

Her er jeg 26 år gammel:

 

Jeg spiste sunt, trente hver dag og brukte flere tusen kroner i måneden på personlig trener.

Men var jeg fornøyd? Nei. Ikke i det hele tatt. Jeg fikk aldri markerte muskler på skuldrene. Uansett hvor mange og tunge skulderpress jeg tok, ville den forbannede deltamuskelen aldri poppe frem.

Og jeg synes rumpa mi var for slapp. Selv om den stod som en gardist i stram giv akt, ble jeg aldri helt fornøyd med rumpa mi.

Jeg synes håret mitt var for tørt, øyenbrynene for tynne, føflekken på venstre pupp var skjemmende, ørene for store, magen for tykk og lårene hadde feil form.

Idioti! Snakk om bortkastet bekymring.

Da jeg ble gravid, tenkte jeg akkurat som disse damene i artikkelen. Jeg skulle legge på meg minst mulig under svangerskapet, og komme raskest mulig tilbake i form.

Les mer:
Er det greit å veie gravide?

Gi deg selv tid til å være barselkvinne

Trening med baby

Jeg trente gjennom hele den første graviditeten. Hardt! Helt frem til termin. Likevel la jeg på meg 20 kilo.

Jeg startet også opp treningen igjen ganske raskt etter fødselen. Men jeg gikk ikke ned i vekt. Jeg trente og trente og trente. Stresset og trente. Men ingen ting skjedde.

Så gikk jeg i bakken. Nå var det ikke bare treningen som gjorde at jeg kollapset, det var mye annet også. Men jeg forsto plutselig grunnen til at jeg ikke gikk ned i vekt. Kroppen min var fylt til randen av stresshormoner. Og da går man ikke ned i vekt.

Jeg ble kjapt gravid igjen, og gikk opp ytterlige ti kilo. Og slik så jeg ut et par måneder etter min andre fødsel:

 

Grøss, som jeg skammet meg. Jeg har ikke mange bilder av meg selv på denne tiden. Jeg hatet å bli tatt bilder av. Jeg ville ikke gå ut blant folk en gang. Jeg følte at alle så på meg og synes jeg var feit og stygg.

Det var grusomt.

Men så skjedde det noe. Jeg sluttet å stresse. Sluttet å stresse med å fremstå som en perfekt mamma. Jeg sluttet å stresse med å ha det perfekte hjem, husarbeid, matlaging og baking, oppfølging av barna og med å bli tynn. Og i dag ser jeg slik ut:

Jeg er ingen yummy mymmy, men jeg trives utrolig godt med kroppen min. Jeg har innsett at jeg aldri kommer til å se ut som jeg gjorde før jeg fikk barn. Og det er helt greit.

Visst har jeg fått en ikke så veldig kledelig dobbelthake. Jeg har store, runde lår og jeg har mistet den veldefinerte midjen min. Men jeg er mer fornøyd med kroppen min enn jeg noen gang har vært før.

Jeg trener fortsatt et par dager i uka. Men ikke for å bli tynn. Jeg trener for å holde kroppen min sunn, frisk, rask og sterk.

Jeg er nesten aldri syk. Jeg har god kondis og jeg er veldig sterk. Musklene mine vises bare ikke så godt. De er godt isolert.

Hvorfor tar forresten noen folk det for gitt at man er en latsabb som kun spiser junk og som ikke trener fordi man har noen kilo ekstra? Man kan faktisk være både sunn og godt trent uten å være tynn. Men det er et helt annet blogginnlegg.

Min aller første treningsselfie. Herregud, så pinlig. Hvordan tør folk gjøre sånn? Håper ingen så meg.

Jeg synes det er skremmende når jeg hører at dagens gravide helst skal se ut som at de ikke er gravid i det hele tatt. Magen skal være så liten at man ikke kan skimte den. Babyen skal helst være så liten som mulig når den blir født, og mødrene bruker permisjonen sin til å trene slik at de så fort som mulig kommer tilbake i den formen de var før de ble gravid.

Jordmor ved Jordmorsenteret på Vinderen i Oslo, Marie Svedberg, sier til Aftenposten at hun registrerer at gravide og nybakte mødre er langt mer opptatt av kropp og slanking enn før, og at oppmerksomheten rundt kropp ikke bare er av det positive slaget.

Hun peker også på at fødselsdepresjoner og fødselsangst har økt i takt med kravet om å se bra ut.

Leder av Jordmorforbundet, Hanne Schjelderup-Eriksen, forteller om tilfeller der mor har trent så mye at babyen ikke har hatt en tilfredsstillende vektøkning. De ekstra kiloene etter svangerskapet har nemlig en nytteverdi: De hjelper melken til å holde seg næringsrik og vare lenge.

Jeg skjønner veldig godt at jenter er opptatt av hvordan de ser ut, og at de vil ha tilbake kroppen sin etter en graviditet. Jeg kan også skjønne og forstå motivasjonen til trebarnsmoren som begynte treningen da babyen var en uke gammel, og som trener halvannen time fem ganger uka.

For jeg har vært der selv.

Men jeg vil aldri tilbake dit, for det var ikke noe bra sted å være.

Her vil jeg være.

 

Å poste bilder av meg selv her på bloggen eller på Instagram der jeg er uten sminke og synes jeg ser feit eller stygg ut, gjør fortsatt litt vondt. Men gudbedre så deilig det er! Alle burde prøve det. Det er ren terapi.

Jeg er selvfølgelig ikke mot trening. Og de som med hånden på hjertet kan si at de virkelig trives med det postgravide rotteracet mot flat mage, ja så kjør på.  

Jeg forstår også at noen ikke trives i en kropp som veier mye mer enn den gjorde før en graviditet. Jeg trivdes absolutt ikke da jeg veide hundre kilo pluss. 

Men hvis det å bli tynn så fort som mulig etter fødselen føles som et krav, og nok en ting man  gjøre for å være en vellykket mamma anno 2014, så dropp det.

Jeg ser på meg selv som en vellykket mamma anno 2014. Ikke perfekt, men vellykket. Selv om jeg veier ti kilo mer enn jeg gjorde før jeg ble gravid.

Er du en vellykket mamma?

Følg Martes egen blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelAlt annet enn glamorøst å være guttemamma
Neste artikkelGutteenergien må ut NÅ
DEL