Det er ikke lett å være tre år. Å ha en så sterk vilje som presser seg fram. Og føle seg så urettferdig behandlet. Men det er ikke lett å være en trettisju år gammel småbarnsmor heller, skriver Marte.

Sist oppdatert: 10. June 2013

Treårs-trass:

Treåringen kikker bort på meg og sperrer opp øynene et lite sekund, mens han trekker pusten litt for fort. Han er utålmodig.

Trettisjuårs-trass:

Jeg ser bort på mannen. Sukker tungt. Hever øyenbrynene og drar munnvikene innover i ansiktet så munnen blir som en rett, stram strek.

Treårs-trass:

Treåringen slipper pusten ut i et dypt sukk. Han blunker raskt, to ganger. Den ene munnviken skjelver svakt før den drar seg nedover. Irritasjonen voksen.

Les mer: Slutt å tukle med tingene mine!
                Sinna på forundret mann
                Kodeknekkere

Trettisjuårs-trass:

Jeg klarer ikke stå stille. Går en runde rundt på stuegulvet. Tankene kverner.

Treårs-trass:

Treåringen tramper i gulvet. Han prøver å kontrollere tornadoen som romsterer i magen. Han forstår ikke helt hvorfor han blir så irritert. Klarer ikke sette ord på det. Men mamma er en dust!

Trettisjuårs-trass:

Jeg går rundt på stuegulvet og kjefter på mannen inni meg. Hjertet slår litt hardere. Jeg prøver å rettferdiggjøre irritasjonen min. Mannen er så dustete.

Treårs-trass:

Treåringen klarer ikke holde seg lenger. Han slipper ut et høyt hulk som går over i et hyl mot slutten.

Trettisjuårs-trass:

Jeg marsjerer ut på kjøkkenet og tramper hard i gulvet for hvert skritt. Mannen snur seg i det jeg runder hjørnet. Han står bøyd over oppvaskmaskinen med hendene fulle av skittent bestikk. Han ser på meg med et spørrende blikk. Hva er det da?

Treårs-trass:

Treåringen slår meg to ganger i låret med knyttet neve før jeg får tak i armen hans. Hva er det med han? Vi hadde det jo nettopp så fint? Hva skjedde?

Trettisjuårs-trass:

Jeg har en kastemaskin i magen som kaster ut beskyldninger mot mannen i full kraft. Jeg står med knyttnevene godt plantet i siden og åpen munn. Ut kommer bomber med kjeft for at han bretter sokkene feil, for at han alltid kjøper feil hårvoks til seg selv og for at han puster for høyt når han er tett i nesa.

Les mer: Nei, nei, neeeei!
                Er du klar? Vi skal gå. Nå!
                Mannens morgenkaos

Treårs-trass:

Treåringen hyler som en brannalarm og kaster seg ned på gulvet, men reiser seg opp med en gang. Mamma er dum. Mamma er slem. Mamma er kjempedum. Kjempeslem. Han kyler en legokloss i veggen og kaster seg ned igjen. Vet liksom ikke helt hvor han skal gjøre av seg.

Trettisjuårs-trass:

Jeg renner over. Kastemaskinen fortsetter i raskt tempo: Mannen nyser for høyt, han lager for mye lyd når han spiser pære og han piller stadig på føflekken på halsen.

Treårs-trass:

Treåringen hyler fra seg før han begynner å puste litt roligere igjen. Han setter seg opp og ser forvirret på meg mens tårene renner.

Trettisjuårs-trass:

Jeg går tom for ord. Lukker munnen og trekker pusten skjelvende.

Treårs-trass:

Treåringen går inn på rommet sitt og smeller igjen døra. Han er ikke helt sikker på hvorfor han ble så sint. Hva som startet det hele. Men noe var det.

Trettisjuårs-trass:

Jeg smeller døra bak meg. Legger meg i senga og lurer på hva som skjedde.

Treårs-trass:

Treåringen er så frustrert. Hvorfor blir han så sint? Han forstår det ikke. Det bare kommer stormende og velter han over ende. Som en tiger som hopper mot ham i full fart.

Les mer:  Dobbel trass
                 Kjære treåring

Trettisjuårs-trass:

Jeg lurer på om jeg gikk litt for langt. Men jeg klarer ikke stoppe det. Når det først renner over, har jeg liksom ingen kontroll.

Treårs-trass:

Treåringen veksler mellom å tenke på hvor dum mamma er og hvor glad han er i mamma. Han skulle ønske hun kom inn på rommet og ga ham en stor klem.

Trettisjuårs-trass:

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg klikker på mannen for disse egentlig helt ubetydelige tingene. Jeg elsker han jo. Og hvorfor kommer han ikke opp?

Det er ikke lett å være tre år. Å ha en så sterk vilje som presser seg fram. Og føle seg så urettferdig behandlet. Mamma er dum. Jeg hater deg. Men likevel elsker jeg deg, og er helt avhengig av deg. Du må aldri forlate meg, mamma.

Det er ikke lett å være en trettisju år gammel småbarnsmor heller. Aldri helt uthvilt. Alltid noen som maser. Jeg lengter etter å reise bort, helt alene. Vekk fra mann og barn og bare være i fred. Men likevel klarer jeg meg ikke uten familien min. Den er mitt alt.

Så frustrerende. Så slitsomt med disse ambivalente følelsene.

Var det forresten noen som sa at trassalderen går over mot slutten av treårsalderen? Jeg vet ikke jeg. Jeg tror den bare endrer form gjennom hele livet. Her i huset har vi i hvert fall både en toåring, en treåring og en trettisjuåring i trassalder. Stakkar mannen!

Føler du deg som en trassig treåring noen ganger?

Følg Martes blogg casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelReiselyst og opplevelsestrang
Neste artikkelLille Thea ble syk på ferie
DEL