"Jeg har faktisk båret henne i ni måneder. Og da kunne jeg ikke legge henne fra meg ett sekund!" Jeg rekker ut armene med ei dinglende lita frøken mot Sjur. "Ba ba ba", sier hun og spreller med både armer og bein som en liten hjulvisp.

Sist oppdatert: 29. June 2012

Sjur tar imot henne og gir meg et oppgitt blikk. “Hvor lenge skal du egentlig bruke det der argumentet?”

Vi er på Habaneras, et utendørs shoppingsenter i Torrevieja. Vi har glemt både vogn og bæresele hjemme. Storebror hviner der han sitter på en hest som vugger frem og tilbake, etter jeg la en euro på den.

Les også: Er jeg helt skrullete, eller?!?!

Hvem skal bære når både bæresele og vogn er glemt igjen hjemme?

“Dessuten ammet jeg henne i seks måneder etterpå, og da var hun klistret til meg 24 timer i døgnet”, roper jeg etter Sjur som er på vei inn i en mobil-butikk med frøkna på armen. Hørte han det? Ja, jeg tror det. Han har uansett hørt det før. Ganske mange ganger egentlig.

Bærekrangling
Jeg tar et kjapt regnestykke i hodet: 9 måneder gravid + 6 måneder med amming, det blir 15 måneder det. Snuppa er 14. Da kan jeg bruke det argumentet i bare én måned til.

Les også: Fra glamour til husmor

Vi går for å få oss noe å spise før vi drar hjem. Setter oss på tapasrestauranten i andre etasje. Glemte helt at de ikke hadde barnestoler der. Men jeg er sulten og orker ikke gå videre før jeg får noe mat. Frøkna sitter godt på fars fang. Storebror dingler med beina fra en voksenstol.

"Jeg tok henne faktisk en del da du ammet", sier Sjur og setter tenna i en pimiento – en fylt paprika. Fyllet skvises ut i andre enden og renner ned på t-skjorta til snuppa. "Ja ha? Det var bare helt til hun ga fra seg den minste lyd det. For da var hun helt sikkert sulten, og kom rett tilbake til meg", sier jeg og søler paprikafyll på min egen t-skjorte.

Les også: Ro rundt middagen? Nei...

Etter et kjapt måltid er vi på vei til bilen som står parkert en halv kilometer unna. Snuppas bein gynger opp og ned på hver side av Sjurs hofte. Helt i takt med skrittene hans.

"Mamma, bæje". Storebror strekker armene opp mot meg og vifter med fingrene. "Nei, ikke nå. Du må gå selv", sier jeg og går videre. "Mamma, bæje", roper han og setter seg pal ned på asfalten. Jeg vet hva som venter. Enten bærer jeg han, eller så må jeg slepe en hylende unge etter meg hele veien til bilen.

Det er tross alt lettere å bære en ettåring enn en toåring...

Jeg kaster et blikk bort på Sjur. Han prøver å la være, men klarer likevel ikke å skjule et smil. Ingen nåde å få. Jeg har nok strukket bærestrikken litt langt. Storebror strekker igjen armene mot meg. Jeg løfter ham opp.

Les også: Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør

Sjur går med lette skritt med den fjærlette prinsessa i armene. Jeg prøver å holde følge, men arveprinsen har blitt to år, stor og tung. Sola steiker. Jeg tørker en svettedråpe fra pannen og fjerner Storebrors finger fra øret for sjette gang.

Neste gang tar jeg frøkna selv og dropper gravid- og ammeargumentet.

Hva synes du? Har mannen bæreplikt?

Les også: - La oss stikke til Spania!

Les også: Hjelp vi flyr (med barn)

Les også: - Neste gang skal vi plaske sammen

Besøk Martes egen blogg: casakaos.net  

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSlutt på denne bodyen etter 12 år
Neste artikkelMest lest i juni
DEL