Jeg skjønte det akkurat da det var for sent: Dette var dumt. Skikkelig, skikkelig dumt.

Sist oppdatert: 13. mai 2013

Lillemann så helt forskrekket ut et øyeblikk før han slo hånden over munnen og kniste. Lillesnuppa lo med stor, rund munn og krøllete nese.

I neste øyeblikk haglet gulrøttene og kyllingbitene rundt middagsbordet.

Mannen sendte meg et oppgitt blikk med hevede øyenbryn fra andre siden av bordet, etterfulgt av et dypt sukk. Måtte du, sa øynene hans. Måtte du virkelig?

Les mer: Aldri fornøyd
                Fra glamour til husmor
                Er jeg helt skrullete, eller?!?!

To minutter tidligere satt en ganske vanlig familie på fire og spiste middag. Vi tøyset og lo snakket om alt barna hadde gjort i barnehagen. Lillemann hadde spent bein på klassens dramaqueen, som han selv kaller henne. Men vi vet alle at han egentlig er litt forelsket i henne. Lillesnuppa hadde veltet et glass vann med brukte malingpensler over barnehagelæreren. Heldigvis var penslene blå, og læreren hadde på seg blå genser.

Hverdagsgleden tok overtak
Jeg kastet med hodet og lo opp mot taket. Kjente hvordan hverdagsgleden tok overtak og sløvet ned den bevisste hjernen et øyeblikk. Nesten som en rus. Og akkurat i det øyeblikket, syns jeg det var en kjempegod idé å ta en gulrotbit, kaste den opp i taket og fange den med munnen. Eller, prøve å fange den med munnen. For den landet selvfølgelig med et klask på gulvet ved siden av Lillemanns høyre stolben.

Hey, ropte Lillemann etter den lille pausen som oppsto etter stuntet.

Wohoo, lo Lillesnuppa.

Og så var de i gang.

Les mer: – Neste gang skal vi plaske sammen
                "La gutten din hoppe, du!" 

Har gjort det før også
Det er dessverre ikke første gang jeg gjør slike ubetenksomme ting. En dag vi hadde penne til middag. Du vet, penne – sånne pastarør. Så syns jeg plutselig det var kjempegøy å blåse Lillemann i nakken gjennom, nettopp pastarøret. Han satt med ryggen til meg og så på katten som lå på gulvet og slikket seg i rumpa, og skvatt til da han kjente luften som kilte i nakken.

Hey, ropte han da han så hva jeg gjorde.

Wohoo, lo Lillesnuppa.

Mannen sendte meg et oppgitt blikk og et dypt sukk fra over bordet, og siden har vi ikke hatt pastarør med saus til middag.

Les mer: Mannens morgenkaos

Én gang - så er det gjort
Det gjelder å vokte seg. Det skal ikke mer enn én gang til, så er det gjort. Og jeg kan nevne i fleng:

Jeg har sluttet å klaske mannen på rumpa når jeg går forbi han. Lillesøster syns ikke det var like gøy å bli slått etter, hver gang hun gikk forbi Lillemann.

Jeg spruter ikke lenger vann i ansiktet til barna når vi pusser tenner. Ikke en bitteliten vanndråpe en gang. Du vet, når du holder fingrene under vannkrana og knipser pekefingeren mot tommelen slik at et bitte liten dråpe treffer offeret i panna. Nei. No more. Det endte opp i vannkrig og klissvått bad.

Jeg viser ikke fingern til bilister som kjører feil i rundkjøringen og som skylder på meg ved å slå ut med armene og tute. (Ok, dette er ikke noe jeg gjør ofte. Men jeg gjorde det en gang. Én gang! Jeg var i ammetåke og hadde ikke sovet skikkelig på fire måneder. Og hvordan kunne jeg vite at mitt speilbilde nådde Lillemann gjennom sladrespeilet, via speilet som henger på nakkestøtten på baksetet).

Jeg vokter meg vel for hvilke ord jeg bruker og har helt sluttet å kalle folk grisetryne når de ikke hører det.

Jeg fant også ut at det var dumt å lære Lillemann å gurgle vann. I hvert fall så lenge han ikke klarer å la være å sprute halve munnfullen utover t-skjorta si hver gang.

Å prompe med armhulen har vi også gitt oss helt med her i huset. Nå har vi funnet nye selskapsleker.

For ikke å snakke om å blåse i sugerøret. Nå suger vi og drikker lørdagsbrusen.

Og apropos lørdag og lørdagsgodt, så har vi også gitt oss helt med å klistre våt vingummi rundt i ansiktet.

Nei lille venn, du får ikke gurgle melken din utover hele bordet.

Har du gjort noe dumt i et ubetenksomt øyeblikk som ungene har plukket opp?

Følg Martes blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelTristan fikk plutselig hastverk
Neste artikkelDet jeg sier vs. Det de hører
DEL