Noen ganger, av og til, syns jeg det er litt spennende å tenke at jeg er singel og barnløs, sier blogger Marte.

Sist oppdatert: 21. May 2013

Bare sånn for et lite øyeblikk. Når jeg er ute og går, for eksempel. Eller når jeg handler. Bare for å få bekreftet at jeg fortsatt har draget.

Les mer: Fra glamour til husmor
                Første husmorferie uten barn

Her om dagen ble jeg sjekket opp av en passe kjekk spanjol. Jeg hadde nettopp vært hos frisøren, og gikk bortover gata på vei til bilen. Det nyblekte håret lekte i vinden. Jeg følte meg ganske fin, faktisk. Og så hadde jeg kjole på. Det har jeg nesten aldri. Jeg er nemlig ei skikkelig buksejente.

Plutselig var han bare der, og gikk ved siden av meg på fortauet. Han spurte hva jeg het og hvor jeg bodde. Og så småpratet vi noen få meter.

«Åh. Du har kanskje barn og sånn, du», sa han plutselig.

«Ja, to stykker», svarte jeg.

«Du er gift og da kanskje?»

«Ja, jeg er gift med verdens flotteste mann», sa jeg og smilte.

«Ja, men jeg skal inn her jeg», sa den passe kjekke spanjolen og svingte inn en sidegate.

Hæ? Hvordan visste han at jeg hadde barn? Greit nok at jeg har gått opp noen kilo og mistet midjen min etter to tette graviditeter, men er det synlig da?

Les mer: Slik se mammakroppen ut
                Kjære mannen min

Jeg kikket nedover kjolen. Nei, det var verken leverpostei-flekker eller yoghurt på den. Ikke stakk det bleier ut av veska heller. Og jeg hadde i hvert fall ikke plastilina i håret.

Ah, det var da jeg så det. Armbåndet. Det fine armbåndet som Lillemann hadde laget til meg i barnehagen.

Fint, ikke sant?

Følg Martes blogg Casakaos.no

Hva synes du om artikkelen?