Av Janet Molde Hollund69686Sist oppdatert 03.03.26
Er du gravid og kjenner på nedstemthet, angst eller uro? Det er ikke uvanlig å ha mange ulike følelser når du skal bli mamma. Men det kan være lurt å snakke med noen før vanskelige tanker tar overhånd.
Å bli mamma er en stor overgang. Veldig mange graviditeter er godt planlagt og sterkt ønsket. Likevel opplever noen at det ikke er de positive tankene og følelsene som preger hverdagen.
Mental helse i tiden rundt fødsel
– Vi hører om både svangerskaps- og fødsels- og barseldepresjon. Dette er ikke nødvendigvis egne diagnoser, men heller en sekkebetegnelse for å ha det vanskelig i denne perioden. Internasjonalt snakker en om perinatal mental helse (PMH). Dette dekker utfordringene både i svangerskap, ved fødsel og i barseltiden, og kan handle om alt fra depresjon, angst, tvangstanker, posttraumatisk stress også videre. Med andre ord rommer PMH veldig mye, sier Gro Vatne Brean. Hun er spesialist i klinisk psykologi og jobber som spesialrådgiver i RBUP.
Brean er også styremedlem i Landsforeningen 1001 dager, som jobber med mental helse under graviditet og etter fødsel.
Hun har privatpraksis, og møter ukentlig kvinner som har det utfordrende i denne perioden.
– 1001 dager er så mange dager det er fra unnfangelse til barnets toårsdag. Det er ikke uvanlig å kjenne på vanskelige følelser i denne perioden, sier Brean.
Kortversjonen av artikkelen
Rundt 1 av 10 opplever depresjon eller angst i svangerskap eller etter fødsel.
Det kan vise seg som tristhet, uro, sterke bekymringer og følelsen av å ikke være god nok.
Tidligere vanskelige erfaringer kan øke sårbarheten.
Det er viktig å snakke med noen og søke hjelp tidlig.
Søvn, støtte og selvomsorg kan gjøre det lettere – og du er ikke alene.
1 av 10 rammes av depresjon i svangerskap eller i forbindelse med fødsel
Ifølge nhi.no viser studier at hos cirka en tredel av alle med depresjon etter fødsel, startet plagene under svangerskapet. I en norsk studie ble det også funnet at risikoen for å utvikle depresjon var omtrent like stor i siste del av svangerskapet og i tiden umiddelbart etter barselperioden som i de første fire månedene etter fødselen.
Nøyaktig hvor mange kvinner i Norge som blir deprimerte i svangerskapet eller etter fødselen er det ikke sikre tall på. Men en anslår at det kan skje hos én av ti.
du kjenner deg likegyldig, initiativløs og tom, uten verdi
alt virker meningsløst
Hos de som får depresjonen etter at barnet er født, kan den likegyldige innstillingen bli knyttet til amming, mating, omsorg og stell av barnet. Noen blir mindre følsomme i forhold til barnets signaler og behov.
– Når man hører ordet svangerskapsdepresjon, er det lett å tenke at det bare er snakk om depresjon og nedstemthet. Men det er ikke alle som kjenner seg igjen i denne beskrivelsen. De gleder seg over barnet, men snakker seg selv ned – og føler seg ikke gode nok. For noen handler det om angst og uro, sier Brean.
Fødselslege Thorbjørn Brook Steen har skrevet en bok med råd til bekymrede gravide – «Hjelp, jeg skal føde». Han skriver at man regner med at hver tiende gravid sliter med en viss grad av generell angst. Denne angsten øker stresshormoner i kroppen, som blant annet fører til hjertebank og sterk ubehagsfølelse. Dagliglivet kan føles vanskelig, og noen sliter med å være sammen med andre mennesker.
Brean sier at noen får vanskelige tanker som gjennomsyrer alt. Det kan for eksempel være angsten for å ikke bli en god mor, og frykten for å ikke kunne gi barnet det det trenger av næring og omsorg. Noen kjenner kanskje på en overdreven redsel for å få spise noe som kan skade babyen i magen. Noen kvinner kan også bli redd for å skade barnet, med eller uten vilje, og synes det å se en kniv, eller det å gå over en bro kan være skummelt.
– En kvinne jeg møtte hadde tidligere mistet et barn. Hun var derfor ekstremt opptatt av at alt hun spiste skulle være helt rent, slik at hun ikke skulle bli smittet av toxoplasmose. Kjøleskapet var nesten tomt, og hun kunne for eksempel ikke spise grønnsaker. Hun ville også at de samme reglene skulle gjelde for partneren, forteller Brean.
Måten svangerskapsdepresjon kommer til uttrykk på, kan variere fra kvinne til kvinne.
– Vi har alle ulike erfaringer og forskjellige måter å uttrykke oss på, sier Brean.
Hun sier at man finner flere grader av svangerskapsdepresjon: mild, moderat og alvorlig. En alvorlig svangerskapsdepresjon vil i noen tilfeller kreve behandling med medisiner og sykehusinnleggelse.
Brean sier vi må skille mellom frykt og angst. Alle kan for eksempel kjenne på litt redsel for å føde. Men for noen tipper det helt over.– Mange er litt redde for å føde, fordi det er noe nytt og ukjent. Men enkelte tør rett og slett ikke å ikke føde. Det kan ta så langt at de velger abort for å slippe, sier Brean.
Har du angst allerede før du blir gravid, kan det hende at den psykiske helsen forverres i svangerskapet. Men angsten kan også komme som lyn fra klar himmel underveis i graviditeten, i forbindelse med fødselen eller i tiden etterpå.
Brean har skrevet boken «Kaos og kjærlighet» sammen med sin psykologdatter Amalie Vatne Brean. Boken handler om å forstå følelsene sine før og etter fødsel.– Her forteller blant annet en trebarnsmamma sin historie. Svangerskapene med de to første barna går fint, men når hun skal ha nummer tre, blir hun ekstremt deprimert – og kjenner at hun ikke vil leve mer. Hun fikk heldigvis hjelp, sier Brean.
Tidligere opplevelser kan gjøre noen mer sårbare
Noen mennesker har med seg erfaringer som gjør dem ekstra sårbare. Det kan være ting som har skjedd i barndommen, overgrep, tidligere psykiske problemer, samlivsproblemer eller at de har mistet et barn – for eksempel i abort eller krybbedød.– Også negative livshendelser, som sykdom, dødsfall eller økonomiske problemer, kan virke inn, sier Brean
– Er de da mer utsatt enn andre for å få svangerskapsdepresjon?– I en biopsykososial modell snakker vi om kropp, biologi og psykososiale utfordringer. Noen klarer helt fint å bearbeide de vanskelige tingene, og blir ikke preget av dette. Ting går av seg selv, uten at fortiden påvirker dem, og de vokser inn i rollen som foreldre. Andre trenger hjelp. Så det KAN gjøre deg mer sårbar, men det MÅ ikke, forklarer Brean.
Hun sier at det er viktig å påpeke at strev i denne perioden har en stor biologisk komponent i seg. Dette innebærer at du også kan bli syk selv om du ikke har med deg vonde krevende erfaringer fra før.
Viktig å snakke med noen – og be om hjelp
Dersom du opplever tunge tanker eller mye redsel, er det viktig å snakke med noen du stoler på. Det kan være partneren din, moren din eller en god venn. Du kan også søke profesjonell hjelp.– Det er viktig å få hjelp så tidlig som mulig, før det blir verre. Redsel kan gå over i angst eller depresjon. Svangerskapsdepresjon er smertefullt for de som rammes, og noe av smerten kan tas bort ved å dele følelsene og tankene med dem rundt seg, sier Brean.
En svangerskapsdepresjon kan også bli alvorlig. Brean sier derfor at pårørende bør følge godt med dersom den gravide eller den nybakte moren får en personlighetsendring. Kanskje er hun mye trøtt, orker ingen ting og vil ikke på jobb.
– Hvordan kan man starte en samtale med den man er glad i?– Det går for eksempel an å si «Det ser ut som du ikke har det bra.» For noen kan det føles godt å bli sett, og det kan hjelpe dem til å sette ord på hvordan de har det, sier Brean.
– Dersom du som pårørende er bekymret, bør du få med deg den gravide til jordmor eller fastlege. De kan gi dere gode råd, og vurdere om den gravide trenge mer hjelp. I så fall kan hun for eksempel henvises til psykolog i kommunen, DPS eller BUP. Det er også mange medisiner som kan hjelpe og som er mulige å ta når du er gravid. Legen kan be om hjelp fra Tryggmammamedisin eller RELIS for å vite sikkert hvilke medisiner som er trygge for gravide, sier Brean.
Men det kan sitte langt inne å si at en strever. Noen føler at de i svangerskapet eller tiden etter fødselen er en belastning for omgivelsene, og får tanker om at verden er bedre uten dem. Noen vil isolere seg, og klarer ikke å sette ord på følelsene. De kjenner gjerne skam, fordi de tenker at de bør være glade og lykkelige som gravide.
På nettsidene til 1001 dager står et sitat fra en mamma:
«Det er vel ikke meningen at jeg skal ha det slik. Svangerskap er jo forbundet med stor lykke, så hvorfor føler jeg meg så elendig?»
Hva kan du gjøre for å passe på deg selv?
Her er noen viktige punkter som kan være til hjelp:
– Pass på å få nok søvn. Mangel på søvn er en viktig grunn til at noen får det vanskelig. Søvnmangel kan være så tøft at man i verste fall kan bli psykotisk.
– Prøv å komme deg litt ut hver dag, om det så er for å gå en runde rundt huset. Nyt solen, når den er framme. Mange isolerer seg, og da går spiralen ofte nedover. En må bryte den og komme seg ut.
– Gå tur med en venninne.
– Vær raus med egenomsorg. Unn deg selv litt fred og ro – og prøv å nyte gode øyeblikk.
– Prøv mindfulness. Brean anbefaler Mindfulness Appen, en amerikansk app som er godkjent av organisasjon Mindfulness Norge. Her kan man velge øvelser som varer fra 1 til 45 minutter. Kan en for eksempel sette av 3 minutter til pust, kan det lindre litt.
– Er du urolig, og har for eksempel vanskelige tanker om natten, er det bedre å dele det med noen enn å gruble alene. Kontakt Foreldresupport. Dette er en døgnåpen telefon- og chattetjeneste fra Mental helse, og drives i samarbeid med Stine Sofies Stiftelse. Her kan du snakke med noen som er vant til å prate med mennesker i krise. Du kan også være anonym.
Prøv å komme deg ut av huset hver dag, gjerne være sammen med gode venner.
Realitetsorientering
Dersom man har angst, kan det være en god øvelse å tenke gjennom hvor farlig ting faktisk er.
– Har du spist litt ost som du blir usikker på, kan du spørre deg selv: Hvor stor er sannsynligheten for at denne ostebiten ødelegger svangerskapet? Kan jeg miste fordi jeg smakte på den? Hva trenger jeg for å bli tryggere? Kan jeg snakke med noen, eller kanskje få en ultralydundersøkelse for å se om babyen har det bra? sier Brean.
Her kan statistikk også være til hjelp noen ganger. Eller sannsynlighetsregning. Kanskje finner du ut at det er en uendelig liten mulighet for at dette kan gå galt. Og da må en prøve å tenke at det er veldig store sjanser for at dette faktisk går bra.
– Og selv om det kan være veldig vanskelig, har du et valg. Skal du være redd hele tiden, eller kan du lære deg å leve litt mer i øyeblikket – og ta med deg gode ting som skjer her og nå? For selv om det er mye angst, kan det også være øyeblikk av glede. Å se og ta vare dem er noe du kan øve på sammen med dyktige fagpersoner. Eller av en søster, mamma, venninne eller partner, sier Brean.
Psykologspesialisten har vært åpen om hva hun selv opplevde da hun fikk datteren sin i 1989.– Jeg var veldig redd for krybbedød. Så hver gang datteren min sov dypt, dro jeg i smokken for å se om hun levde. Det ødela søvnmønsteret hennes, og var ikke bra – hverken for meg eller henne. Men jeg klarte etter hvert å koble på fornuften. Hadde jeg ikke klart det, kunne det blitt mye verre, forteller Brean.
Vær raus med deg selv
Brean sier mange gravide og nybakte foreldre er veldig strenge med seg selv, fordi de opplever at det vanskelig å leve opp til forventninger og idealet om å være perfekt. Babyverden har tidligere fortalt om et pilotprosjekt i Stavanger hvor helsestasjonen prøver å lære foreldre om selvmedfølelse. Brean stor tro på nytten av å kjenne til selvmedfølelse.
– Det er veldig viktig å være raus med seg selv. Gi deg selv anerkjennelse, og tillat deg å tenke at det er forståelig at det kan være litt vanskelig å være gravid, sier Brean.
For måten du ser på deg selv på, vil også speiles i møtet ditt med andre mennesker – som partner, og etter hvert som mor til babyen din.
– Vi må også hjelpe mor til å se barnet. Løfte blikket og se at babyen er vital, livskraftig – og skapt for å overleve. Mor må stole på at babyen vil være med og vise vei, sier Brean.
Også partner kan få svangerskaps- eller fødselsdepresjon
Det er ikke bare gravide og nybakte mødre som kan være angstfylte og deprimerte. Også partner kan rammes.– Dersom en lever tett på en kvinne som sliter, kan det skje hormonelle endringer også hos far eller medmor. Det er viktig å huske på dem også, og være bevisst på å inkludere dem – både hos jordmor/lege, på ultralyd og på helsestasjonen. Som helsepersonell bør vi la dem være aktive deltakere og spørre direkte «Hvordan har DU det?» Noen opplever for eksempel dramatikk på fødestua. Den nyfødte babyen blir lagt i partners armer, og så haster de videre med mor. Så sitter han/hun igjen alene med den lille, uten å vite hvordan det går med mor. Dette kan påvirke vedkommende de neste månedene, sier Brean. Og legger til at far/medmor kan bli deprimert, selv om ikke mor sliter.
Hun sier tilbudet til partner ikke er godt nok. Men en mulighet kan være at fastlege henviser videre til kommunepsykolog eller DPS. På samme måte, som hvis mor strever, kan det være viktig å hjelpe partner til å sette ord på hva som er utfordrende og prøve å motivere han/henne til å be om hjelp.
Ta helsen på alvor – og be om hjelp
Bekymringer og uro for det ukjente, og det å ikke ha kontroll over egen kropp, er altså noe mange gravide og nybakte mødre kjenner på. Det å dele hvordan du har det med noen du stoler på, kan gjøre det lettere. Som 1001 dager er opptatt av: «Å streve med angst- eller depresjonssymptomer, betyr ikke at du er en dårlig forelder.» «Mange andre kvinner og menn har kommet seg gjennom en slik opplevelse og er blitt glade og fornøyde foreldre. Du er ikke alene, og du trenger ikke å gå gjennom dette alene.»
Graviditet og bipolar lidelse
Dersom du har en mor, mormor eller søster som har bipolar lidelse, bør du være litt oppmerksom. Hos noen kan en bipolar lidelse debutere i forbindelse med en fødsel, og begynner da ofte som psykose.
Dette er noe vi kan forebygge. Det er viktig å sørge for at den gravide får nok søvn, avlastning og eventuelt medisiner, sier Brean.
Er du gravid og har bipolar lidelse, er det ifølge Brean sannsynlig at du kan få svangerskapsdepresjon.
Men det er også ekstremt gode muligheter for at det kan gå fint. Noen får psykoser etterpå. Snakk med noen og finn ut hva som er best å gjøre for dere. At en får slike reaksjoner, betyr ikke at man ikke er egnet som forelder. En kan være veldig god forelder. Det handler ikke om at en ikke kan ha omsorg for barn noen gang, men at en kan ikke ta vare på barnet mens man er psykotisk. I slike tilfelle må du få hjelp av en partner eller foreldre – noen som står en nær, sier Brean.
Hun sier at psykosen går over etter hvert, men at sårbarheten kan vare i inntil ett år. Det er viktig at du får medisinsk oppfølgning.
Det gjelder også angst og depresjon. Det varer over tid, men blir gradvis lettere, sier Brean.
