– Fødselsopplevelsen er en av de mest grunnleggende overgangene et menneske går gjennom, og har stor betydning for den psykiske helsen i tiden etterpå, sier Sara Fugledal Wiik, leder for Jordmorforbundet NSF.
– Det er helt sant at fødselen sitter i kroppen hos alle som har født. Fødselen er en kroppslig, emosjonell og eksistensiell erfaring. Den lagrer seg i nervesystemet, i muskulaturen og i minnet. En god opplevelse kan gi styrke i årevis. En vond opplevelse kan prege hverdagen – men den kan også bearbeides, sier Wiik.
Sara Fugledal Wiik. Foto: Kristin Henriksen/NSF
Hun sier at alt bør gjøres for å unngå dårlige fødselsopplevelser.
– Å utvide flokken eller å bli foreldre for første gang er i seg selv en stor omveltning. Dersom en i tillegg har en negativ fødselsopplevelse er det en ekstra belastning, sier Wiik.
Forventninger og forberedelser påvirker mer enn mange tror
Gro Vatne Brean er spesialist i klinisk psykologi, og jobber som spesialrådgiver i RBUP. Hun er styremedlem i Landsforeningen 1001 dager, som jobber med mental helse under graviditet og etter fødsel. Brean mener at det er den subjektive fødselsopplevelsen som er mest avgjørende for mors psykiske helse på lang sikt. To kvinner kan ha veldig like fødsler om man leser i journalen, men vidt forskjellige fødselsopplevelser.
– Det noen synes er helt ok, synes andre er traumatisk. Men hva som skjer under fødselen spiller naturligvis også inn. Fødsler er heftige og grensesprengende, og handler i bunn og grunn om liv og død. Kroppen vet at det fra naturens side er kjempefarlig å føde. For å overleve husker kroppen. Ofte handler det om hvorvidt man har følt seg trygg nok. Her spiller kommunikasjon er sentral rolle – hvis fødekvinnen trygges underveis, blir ofte opplevelsen bedre, sier Brean.
Hun understreker at det på verdensbasis er farlig å føde, og at mange kvinner og barn dør i forbindelse med fødsel. Slik har det også vært i Norge tidligere. Men ikke nå. Brean sier at kroppene våre ikke skjønner den forskjellen – at det er farlig til noen tider og noen steder, men ikke alltid.
Gro Vatne Brean. Foto: Janet Molde Hollund
Hun anbefaler gravide og partneren hennes å snakke grundig sammen om forventinger til fødselen.
– Tenk gjerne gjennom både plan a og plan b. Plan a er der alt går som man ønsker, og plan b der noe skjer underveis, som at det for eksempel blir hastekeisersnitt. Hvordan endres det man har behov for i de ulike scenarioene? Det kan være fint at partneren vet hva fødekvinnen trenger og hvordan han/hun kan være best til hjelp, sier Brean.
Hun sier at det også kan være greit å ha snakket sammen om at partneren kanskje må følge barnet hvis mor og barn ikke kan være sammen like etter fødselen.
Selv om man ikke kan love alle en enkel og uproblematisk fødsel, mener Brean at selv dramatiske fødsler kan gi gode fødselsopplevelser – så lenge mor og partner føler seg godt ivaretatt.
– God kommunikasjon er så viktig! Hvis jordmor eller annet helsepersonell klarer å kommunisere tydelig at de har kontroll og at det går fint, hjelper det mye, sier hun.
Noen ganger blir det dessverre ikke så mye tid til kommunikasjon – hvis ting må skje raskt.
– Da er kommunikasjonen i ettertid enda viktigere. Foreldrene må få informasjon om hva som skjedde, hvorfor det ble sånn – og skjønne hva som faktisk var farlig og ikke. I øyeblikket er gjerne alle redde, og ikke mottakelige for så mye informasjon. Men i ettertid kan man trygge og bearbeide, sier Brean.
Wiik og Brean understreker at det kan være godt å ha med en støtteperson man føler seg trygg på under fødselen. Det kan gjerne være partneren, men må ikke være det.
– Det er ekstra viktig når kapasiteten på fødestedene er sprengt, slik det ofte er på sommeren. Hvis du ikke har en partner, ta med deg moren din, en god venninne eller noen andre du er trygg på. Fødselspartneren din har en viktig rolle fordi han/hun kan sette ord på hva du trenger når du selv kanskje ikke klarer å kommunisere det, sier Brean.
Hun mener god forberedelse for begge to er viktig. Ikke minst bør man ha et realistisk bilde av hva som venter – og huske på at mye er innenfor normal variasjon.
– God kommunikasjon mellom den fødende og partneren hennes kan også forebygge mye når det kommer til hvilken opplevelse man sitter igjen med etterpå, sier Brean.
Hun råder fødselspartneren til å «være på» og gjerne stille spørsmål – både underveis og etterpå. Når man skjønner hva og hvorfor ting skjer, blir man ofte tryggere.
– Ofte blir man reddere enn det er grunn til når noe skjer under fødselen, sier Brean.
En god fødselsopplevelse beskytter mot angst og depresjon
Brean mener det er all grunn til å gjøre alt for at så mange som mulig skal få gode fødselsopplevelser – også i et lengre helseperspektiv.
– En opplevelse av trygghet, forutsigbarhet og god støtte reduserer risikoen for fødselsangst, depresjon og traumesymptomer. Når kvinnene forteller at de har blitt sett, hørt og tatt på alvor, ser vi at de står sterkere i barseltiden og i foreldrerollen, sier Wiik.
Hun understreker at det ikke trenger å bety at alt har gått «perfekt», men at det handler om hvordan kvinnen blir møtt.
– Når jordmødre har god tid og kapasitet, er sjansen større for at dette blir gjort på best mulig måte, sier Wiik.
Etter en dårlig fødselsopplevelse er det altså større risiko for angst og depresjon.
– Be om hjelp. Hvis du først blir avfeid med at det er normalt å være engstelig og litt trist etter fødselen, og du kjenner at det er tungt, spør en gang til, råder Brean.
Hvis mor ikke selv skjønner eller vil erkjenne at hun har det tungt, må de rundt henne si ifra.
Fødselen preger hele familien
Ofte fokuserer vi mest på mor og barn når vi snakker om fødselsopplevelsen, men som regel er det også en partner inni bildet.
– Far eller medmor kan også sitte igjen med sterke inntrykk – både gode og vanskelige. En trygg opplevelse gir bedre grunnlag for samspill, støtte og tilknytning, sier Wiik.
Brean sier at partnere særlig kan sitte igjen med en dårlig opplevelse om noe uventet skjer med mor og eller barn, og ting må skje fort.
– Ofte er det lite tid til informasjon i øyeblikket, og kanskje får man det heller ikke med seg hvis man er redd for å miste kjæresten eller barnet. Noen blir også sittende alene med babyen mens mor opereres eller lignende. Da er det viktig å våge å stille spørsmål og si hva man trenger av hjelp, sierhun.
I tillegg er den nyfødte kanskje ikke familiens første barn, og det er søsken å ta hensyn til.
– Foreldrenes kapasitet og psykiske helse påvirker også overgangen til å bli storebror eller storesøster, sier Wiik.
Har du et nettverk som kan støtte deg?
Dersom man har en dårlig fødselsopplevelse, er det stor forskjell på å komme hjem med den nyfødte i en ny by uten familie og venner, og å komme hjem til et sted hvor mange står klare for å hjelpe til når det trengs.
– Det er også mye vi kan gjøre selv for å få det bedre. Søvn er en nøkkel for mange. Å få tid til å ta seg en dusj og passe på å spise jevnlig spiller også inn. Når man får dekket de grunnleggende behovene, går det ofte litt bedre, sier Brean.
Her kan partneren gjøre mye, men ofte er det også besteforeldre og andre som gjerne ønsker å hjelpe.
– Jordmor bør spørre deg i graviditeten om nettverket ditt – for alle trenger noen, sier Brean.
Noen har foreldre eller svigerforeldre som kommer og bor hos dem den første tiden etter fødselen for å avlaste, men også her er det lurt med forventningsavklaringer på forhånd. Er det dette man faktisk tror man vil trenge?
– Kanskje kan man si at man gjerne vil ha hjelp av foreldre, men ikke ønsker at de skal overnatte, sier Brean.
Hva kan man påvirke selv?
Fødsler lar seg sjelden planlegge, i hvert fall ikke om man ønsker at den skal foregå så naturlig som mulig. Men man kan likevel gjøre noe for å påvirke egen opplevelse. Mye handler om kunnskap og forventninger.
– Mange får beskjed om å skrive en fødselsplan for hva de tror de ønsker og trenger under fødselen, men jeg er en forkjemper for å lage en barselplan også. Hva trenger dere den første tiden mens dere er på sykehuset? Hva når dere kommer hjem? Hvem skal komme på besøk? Snakk ut om det på forhånd, råder Brean.
– Å gå inn i fødselen med kunnskap om hva du skal gjennom er en stor fordel. Det gjelder både den fødende og partneren. Da er man bedre rustet til å møte det som kommer. I løpet av svangerskapet kan dere for eksempel ha en fødselssamtale med jordmor, sier Wiik.
– Men det er ikke kvinnens ansvar å forberede seg på at ting blir annerledes enn hun hadde ønske og forventning om. Det er helsevesenet sitt ansvar å gi realistisk informasjon og trygghet, og å være til stede når ting utvikler seg annerledes enn forventet, sier Wiik.
Takk ja til samtale etter fødselen
Wiik oppfordrer til å takke ja dersom det er tilbudet om å snakke om fødselen, gjerne før hjemreise fra sykehuset.
– Optimalt sett bør den være med den jordmoren som var med på fødselen, sier Wiik.
Hun synes det er viktig å bearbeide opplevelsen – uansett om den har vært god, vond eller noe midt imellom.
– Når kvinnen får anledning til å snakke om hva som skjedde under fødselen, reduserer det risikoen for langvarige psykiske reaksjoner. Å få vite hvorfor avgjørelser ble tatt, hva som var medisinsk nødvendig og hva som kunne vært gjort annerledes, gir mange en forståelse og følelse av kontroll, sier Wiik.
– Takk også gjerne imot hjemmebesøk av jordmor, så får du en ekstra sjanse til å snakke ut, sier Wiik.
Det kan hende du selv og/eller partneren må stå på litt ekstra for at dere skal få alt dere trenger for å få en best mulig start på tilværelsen som familie. Illustrasjonsfoto: iStock
Er det grunn til bekymring for de som skal føde nå?
Det har vært mye fokus på problematiske fødsler, dårlig fødetilbud og kapasitetproblemer ved fødestedene i mediene den siste tiden. Er det grunn til bekymring?
– Det er ikke grunn til panikk, men det er grunn til årvåkenhet. Kapasitetsutfordringer og høyt press på fødeinstitusjonene er reelle. Gravide skal vite at jordmødre og fødeavdelinger gjør alt de kan for å sikre trygghet, men systemet må styrkes, sier Wiik.
Hun understreker at det er politikerne som har ansvar for å sette rammer som gjør det mulig å gi forsvarlig fødselsomsorg.
– Jordmødres kompetanse er i verdensklasse, og med jordmor til stede, skal du være trygg i fødsel, sier Wiik.
Likevel erkjenner hun at det kommer til å bli mer ventetid på barselavdelingene og litt annen kompetanse der enn vanlig, særlig nå i sommer.
– I sommerferien er det lite personell på avdelingene og ekstra viktig å selv be om hjelp og kreve det man trenger. Her har partneren en viktig rolle, sier Brean.
Sitter en vond fødselsopplevelse i kroppen din? Det finnes hjelp!
Etter fødselen kan du snakke med jordmor, fastlege eller helsesykepleier om fødselsopplevelsen. Mye forebygging kan også gjøres på svangerskapskontrollene.
– Det er viktig at man ikke brenner inne med disse tankene og følelsene, men setter ord på dem, sier Wiik.
For noen kommer ikke reaksjonen med én gang etter fødselen, men etter dager, uker, måneder, eller til og med år.
– Mange er litt i overlevelsesmodus etter fødselen, og får en forsinket reaksjon. Kanskje går man litt på autopilot de første månedene, eller kanskje hele det første året. Også en stund etterpå vil det være til hjelp å snakke med helsepersonell om fødselen. Her kan jordmor, helsesykepleier, fastlege eller andre være gode støttespillere, sier Brean.
Hun forteller at følelsene gjerne ikke dukker skikkelig opp før man er gravid på ny.
– Noen blir da plutselig veldig redde. Det er ikke så rart, for sist kroppen var gravid ble den jo veldig aktivert i det som opplevdes som en vanskelig fødsel, sier Brean.
– Tidlig oppfølging og en tydelig plan for fødselen kan gi trygghet og forebygge nye belastninger, sier Wiik.
Våger vi å få alle barna vi ønsker oss?
Politikerne ber oss om å få flere barn, og kutter samtidig i fødetilbudet. Da er det på sin plass å spørre om vi faktisk våger å få alle barna vi ønsker oss.
– Økonomi, bosted, arbeidsliv og manglende støtteordninger veier kanskje tyngst, men når kvinner ikke føler seg trygge på fødetilbudet, påvirker det lysten til å bli gravid. Trygg fødselsomsorg er faktisk familiepolitikk og folkehelse, avslutter Wiik.
