Da Ramona Arild var gravid, så hun for seg en barseltid med kafébesøk, trilleturer og masse kos. Men livet som nybakt mamma fikk en annerledes start da lille Victoria kom til verden ved hastekeisersnitt allerede i uke 33+2. Les hennes historie – og få gode råd.
19. august 2022 ble Ramona Arild fra Nordreisa mamma for første gang.
– Victoria kom til verden med et skrik. Jeg blir fremdeles rørt hver gang jeg forteller om det. Lyden fylte rommet, og det var helt magisk. For meg ble det en betryggelse på at dette kom til å gå bra, minnes Ramona.
Før keisersnittet ble nemlig Ramona fortalt at hun ikke måtte bli redd om babyen ikke skrek når den kom ut. For jenta var fremdeles ganske liten da hun måtte hjelpes ut av mammas mage, nesten to måneder før termindato.
– De sa at det ikke er alltid så små babyer klarer å mobilisere krefter nok til å skrike. Men det fikk hun til, forteller Ramona.
Gjennomsnittsvekten for jenter født i 2022 var 3425 gram. Victoria var nesten halvparten så tung. Vekten stoppet på 1708 gram, og hun var 41 centimeter lang. Likevel mente legene at hun nå ville ha det bedre utenfor mammas mage enn inni. Da svangerskapet ble avsluttet i uke 33+2, hadde ikke Victoria tatt til seg næring siden uke 30. Årsaken var at Ramona hadde svangerskapsforgiftning.
Ramonas første møte med Victoria, sju timer etter keisersnittet. Hun fikk holde datteren et par minutter, før de måtte trille henne ned på nyfødtintensiven. Ramona lå på overvåkningen til dagen etter. Hun måtte ha pumpe med blodtrykkssenkende medisiner, siden blodtrykket ikke ville ned.
Første trimester av svangerskapet gikk som en drøm for Ramona. Mens mange sliter med symptomer som tretthet og kvalme, merket hun ikke noe til at hun var gravid. – Men i uke 13 snudde det. Først kom hodepinen. Det flimret for øynene, og ofte var jeg så trøtt at jeg kunne sovne stående, forteller Ramona.
Fra uke 24 var blodtrykket forhøyet, og det ble mange turer til jordmor og lege for å ta nye målinger. I uke 29 endte legebesøket med at hun ble sendt med ambulanse og blålys til sykehuset i Tromsø. Det er en kjøretur som i vanlig hastighet tar tre og en halv time.
– Det viste seg at det var en god grunn til at jeg følte meg dårlig. Blodtrykket var 180/115 og jeg hadde proteiner i urinen, forteller Ramona.
For å sette det litt i perspektiv, er gullstandarden for blodtrykk 120/80. Det regnes som høyt blodtrykk når målingene viser 140/90 eller mer.
Ramona ble liggende på føden i over tre uker, og fikk ikke dra hjem igjen. Det ble hele tiden gjort mange undersøkelser, som CTG, blodtrykk og blodgjennomstrømning i morkaken.– Det viktigste var å få beholde babyen i magen så lenge som mulig. Da jeg var på mitt dårligste, var det undersøkelser flere ganger om dagen, forteller hun.
Babyen i magen var mye aktiv i svangerskapet, og gikk under kallenavnet «Turbo-Turid». Men etter hvert ble det ganske daft. I stedet for at bevegelsene føltes som boksing, minnet det mer om sommerfuglvinger som strøk inni magen. Da det til slutt ble bestemt at babyen skulle forløses med planlagt hastekeisersnitt, var en del av Ramona lettet.– Jeg hadde ligget med denne usikkerheten i tre uker. Men samtidig tenkte jeg jo på at jeg ikke var kommet lenger enn til uke 33. Hva ville skje nå? sier hun.
Dagen før keisersnittet. Ramona tok et siste bilde av gravidmagen for å huske hvordan den så ut.
Siden det var planlagt hastekeisersnitt, fikk hun litt tid til å forberede seg.– Jeg følte meg godt ivaretatt, og hadde en veldig flink kontaktsykepleier som tok seg godt av meg. Mannen min fikk beskjed om å komme til sykehuset, og rakk fram kvelden før keisersnittet. Jeg hadde også rukket å få tre lungemodningssprøyter, forteller Ramona.
Moderat prematur
Når man hører om premature babyer, ser man gjerne for seg de aller minste babyene som ligger i kuvøse med masse ledninger og en vekt som sammenlignes med smørpakker. Men da handler det om de ekstremt premature, som er den minste gruppen. Prematur betyr «før moden», og brukes om barn født før uke 37 i svangerskapet. Den største gruppen for tidlig fødte barn er født i uke 33-36, og regnes som moderat premature.
Premature barn:
Alle barn født før svangerskapsuke 37 betegnes som premature. Premature deles gjerne inn etter varighet av svangerskapet.
Barn født før 28 uker: ekstremt premature
Barn født 28-31 uker: veldig premature
Barn født over 31 uker: moderat premature
Barn født 34-36 uker: sent premature
Så mange av de totalt 55.061 fødslene i 2025 var premature:
Victoria var altså blant gruppen «moderat prematur».– Det som kjennetegner barna som er i denne gruppen, er at de er ganske stabile i hjerte- og lungefunksjon. Kanskje trenger de noe pustestøtte, og det kan vare fra et par dager opptil én til to uker. Det kan også være vanskelig å holde temperaturen siden de har lav vekt, og barna er som regel sugesvake – det vil si at de ikke klarer å die selv. De får derfor sonde gjennom nesen eller munnen og ned i magesekken, forteller Claus Klingenberg. Han er seksjonsoverlege ved nyfødtintensivavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
Han sier at moderat premature som regel ikke ligger så veldig lenge på sykehus.– Det kan være snakk om alt fra to til fire-fem uker. Det kan oppleves lenge nok for de som er innlagt, men sammenlignet med de ekstremt premature er det ikke så lenge. Og det er viktig å si at det går veldig bra med de aller fleste barna, sier han.
Da lille Victoria var født, kom hun til nyfødtintensiven og opplegget «Velkommen til verden».– Det føltes trygt. Jeg er sykepleier selv, så jeg vet det er strenge rutiner og prosedyrer, sier Ramona.
Likevel var det første døgnet tøft for Ramona. På grunn av blodtrykket måtte hun være ekstra lenge på oppvåkningen etter keisersnittet, og hun fikk derfor bare sett og holdt babyen i noen minutter. Hun fikk bilder av datteren på telefonen.
Men den lille jenta klarte seg bra. De prøvde først å gi Victoria en maske med pustestøtte, men den bokset hun bare av seg. Så fra dag én lå hun i åpen seng med varmemadrass.
Det er kjent at for tidlig fødte barn har økt risiko for lavt blodsukker etter fødselen.– Victorias blodsukker var lavt, så hun hadde en pumpe med morsmelk konstant i et par døgn før det stabiliserte seg. Hun var sugesvak, og hadde derfor sonde de første tre ukene. Hun hadde også en runde med lysbehandling på grunn av gulsott, sier Ramona.
Første dag Ramona og mannen hennes, Christian Halvorsen, fikk være sammen med Victoria, dagen etter keisersnittet.
Deilig å komme hjem
Etter to uker på sykehuset fikk Ramona reise hjem med lille Victoria. Det var da ennå fem uker igjen til termindato. Familien fikk oppfølging gjennom «Tidlig hjem», som er et tilbud hvor sykepleiere fra nyfødtavdelingen har digitale konsultasjoner på video.
– Jeg elsket å komme hjem fra sykehuset. Det var en lettelse å kjenne at jeg eide mitt eget barn, og jeg tok ansvaret på strak arm. På nyfødtintensiven føltes det som at Victoria var en baby jeg bare lånte iblant. Siden vi foreldre sov på en annen fløy enn jenta vår, var det grusomt når jeg måtte gå fra henne, sier hun.
Vel hjemme var hun igjen herre over egen hverdag. Deilig, men samtidig litt skummelt – for nå kunne de ikke bare dra i en snor om det var noe de lurte på eller trengte hjelp til.
Mye av tiden ble styrt av pumping og amming. Overraskende mye. «Jeg fikk kanskje litt sjokk over hvor mye tid ammingen tok», beskriver Ramona i boken «Prematur. Fra nyfødt til voksen». Her har hun bidratt med litt av sin opplevelse rundt det å komme hjem med et barn som ble født for tidlig.
Bok om premature
Prematuritet handler ofte om små marginer. Litt mer bekymring, litt flere kontroller og litt større usikkerhet. Hver for seg kan utfordringene virke små, men til sammen kan de få stor betydning for familien, også etter at tiden på sykehuset er over.
Marit Aune, forfatter av boken «Prematur. Fra nyfødt til voksen»
Siden Victoria var sugesvak, klarte hun ikke å die fra mors bryst. De første tre ukene hadde hun sonde, så gikk de over til kopp – for å prøve å unngå sugeforvirring med å starte med flaske.
Hjemme i sofaen, her er Victoria fire-fem uker gammel. Her satt Ramona mye med ammetrening, sonding og pumping – både dag og natt. Hunden passet på.
– Det var en evig runddans med ammetrening, spising og sonde. Så måtte utstyret steriliseres. Når det var tre timer siden sist måltid startet, var det samme runde igjen, sier Ramona.
Siden Victoria var så liten, brukte hun etter hvert brystskjold når hun diet. Brystskjold kan gjøre det lettere for barnet å få tak på brystet, men det kan også gjøre at brystene ikke blir like effektivt stimulert. Noen opplever at utdrivningsrefleksen hemmes.– De tre første månedene var det hard jobbing for å opprettholde melkeproduksjonen, sier Ramona. Og legger til at hun faktisk klarte å amme Victoria hele det første året.
I starten måtte de også berike morsmelken med et pulver for at Victoria skulle få i seg nok næring.– Hun gikk godt opp i vekt i starten, men da hun bikket 2,5 kilo skulle vi stoppe med berikingen. Etter dette startet stresset. Fikk hun i seg nok mat? La hun nok på seg? Jeg veide henne veldig ofte, og har lange lister med vekten hennes. Etter hvert begynte jeg i stedet å veie bleia etter at hun hadde tisset, sier Ramona.
Mye våken og urolig
Victoria var også mye urolig og våken, og det var mye arbeid å være hjemme med henne.– Etter å ha jobbet lenge, fikk vi henne kanskje til å sove i 20-30 minutter. De første tre-fire månedene måtte hun bæres i bæresjal for at hun skulle roe seg. Hun skrek ikke, og hadde ikke kolikk, men var bare lys våken, forteller Ramona.
Det kunne altså være tunge dager. Og siden Victoria er Ramonas første barn, hadde hun ingen mammaerfaring å lene seg på. Da var mannen, Christian Halvorsen, en god støtte. Han har en sønn fra før, som av helt andre årsaker også ble født for tidlig. Han hadde derfor opplevd å ha en prematur baby.– Vi har vært sammen i ti år, og han kjenner meg veldig godt. Han visste når jeg trengte ekstra støtte, sier hun.
Hun forteller at det går overraskende bra med dem som par.– Vi har blitt ekstra knyttet sammen, og viser hverandre omsorg. Vi finner løsninger sammen, som for eksempel hvis hun er mye våken. Da skifter vi på å være sammen med henne, sier Ramona.
Også noen i Ramonas omgangskrets som hadde fått et barn prematurt var til stor hjelp. Det var godt å kunne prate med noen som visste hva hun snakket om.
Reaksjonene kom en stund etterpå
Ramonas foreldre bor tre hus bortenfor familien, og hun har mange venner. De har avlastet og støttet masse. Likevel ble det mye alenetid den første tiden etter at de kom hjem fra sykehuset.– Siden Victoria var prematur, kunne vi ikke ha så mye besøk. I utgangspunktet er jeg jo en veldig sosial person, så det var tungt å være alene med mine egne tanker. Først ei stund etter at jeg var kommet hjem, kom reaksjonene på det jeg hadde vært gjennom. Jeg var sliten, medtatt og sov mye, sier Ramona.
Det er noen sorte hull i minnene fra den første tiden. De først to årene var det også veldig vanskelig for Ramona å gå fra datteren. Hun følte kroppen gikk i beredskap hvis de var fra hverandre.
Julebildet 2022.
– Har du noen gang vært bitter eller følt at det var urettferdig at du fikk en annerledes start?– Nei, jeg har aldri vært sånn. Jeg er mer av typen «sånn ble det, og nå må vi stå i det». Jeg tror det har vært min beskyttelsesstrategi. Spørsmålet man må stille seg er hvordan en likevel kan gjøre det beste ut av situasjonen, sier Ramona.
Annerledes barseltid
Nesten fire måneder passerte før Ramona begynte å gå ut igjen. Barseltiden ble altså ganske annerledes hun hadde sett for seg på forhånd. Hun trodde det skulle bli mye kos, trilleturer og kafébesøk.
– Det er litt komisk å tenke på at jeg faktisk sa at jeg nesten gledet meg til våkenetter. Mannen min har minnet meg på det noen ganger, men jeg trekker det tilbake, smiler Ramona.
Mens Babyverden snakker i telefonen med Ramona, høres en ivrig barnestemme i bakgrunnen.– Det er Victoria som er ved kjøkkenbenken og mater dukka si, sier Ramona.
Her er Victoria i en konfirmasjon, rett før 3-årsdagen. Bunaden er det farmor som har strikket.
Datteren elsker å kle seg i prinsessekjoler. Men skal hun se på tv, er det mer action. Favorittene er Spidey og Bjørnis.
I august fyller hun fire år. I dag er det ikke noen tegn til at hun ble født prematurt.– Hun var litt senere med språket, men det har kommet seg veldig det siste året. Men jeg har fått vite at jeg også var litt sen med språket, så det er ikke sikkert det skyldes at hun ble født for tidlig, sier Ramona.
Søvn kan fortsatt noen ganger være en utfordring. Victoria er også litt sensitiv matveien, og kan fort brekke seg av konsistenser.– Så det blir havregrøt, kjøtt og ris. Det må være kjøtt og ris hver for seg – ikke blandet. Så gratenger utgår her, ler Ramona.
Utviklet seg etter termindato – ikke fødselsdato
Da Victoria var baby, var hun mindre enn de andre i barselgruppen – og lå også etter dem i utviklingen.– Det ble ofte til at jeg sammenlignet Victoria med de andre barna. Hun brukte lenger tid før de viljestyrte smilene kom, og hun var for eksempel senere med å rulle rundt. Jeg måtte vente et par måneder ekstra på alt. Men det var jo fordi hun utviklet seg etter termindato, og ikke fødselsdato, sier Ramona.
– Premature henter inn alderen etter hvert. Når de er ett til to år gamle, trenger vi ikke lenger å korrigere alderen. De mest premature korrigerer vi gjerne alderen på til de er to. De moderat premature i alle fall i ett år, noen kanskje ett til to, sier Klingenberg.
Viktig at helsestasjonene har kunnskap om premature barn
Etter permisjonen begynte Ramona å jobbe på helsestasjon. Hun er medlem i Prematurforeningen, og passer på å legge bladet som kommer ut et par ganger i året på helsestasjonen – slik at andre kan lese det. Hun mener det er viktig å øke bevisstheten rundt og kompetansen på premature.– Andelen barn som blir født prematurt er liten, men det er viktig å ha kunnskap i møte med familier som står midt oppi situasjonen. Vi skal ikke sykeliggjøre det å føde prematurt, men være et godt støtteapparat. Som helsepersonell kan vi prøve å gjøre det vi kan for at familien skal få det best mulig, sier hun.
Lengde på foreldrepermisjon:
Dersom barnet blir født før uke 33, blir perioden med foreldrepenger utvidet med samme antall uker og dager som barnet er født før termin. (nav.no)
Victoria ble født to dager etter dette, i uke 33+2, og permisjonen begynte derfor rett etter fødsel. Heldigvis fikk vi pleiepenger for de ukene vi var på sykehuset, men jeg mistet likevel 5 uker – og måtte tidligere tilbake i jobb. Jeg var ikke klar over dette på forhånd, og det føltes utrolig urettferdig, forteller Ramona.
I slutten av juli 2026 giftet Ramona og mannen seg. Victoria var brudepike i ny kofte. Her er hun sammen med storebror. Koftene er sydd av áhkku (bestemor).
Ramonas råd til andre som blir premature foreldre:
Samspillet med barnet ditt er det aller viktigste. De er bittesmå mennesker, og tilknytningen til barnet er så viktig. Det blir veldig fort mye fokus på amming, teknikker og at barnet skal opp i vekt. Men husk å se barnet det handler om. Det kan lett bli skjematisk og mating hver tredje time – uansett. Det er mye å ta inn over seg som førstegangsforeldre. Prøv å stole litt mer på egen magefølelse, se og les barnets signaler. Kanskje kan det til og med bli for mye mat noen ganger, og barnet føler ubehag.
Prøv å finne litt normalitet i det unormale. Vi har sett hvor bra det er at vi foreldre kan komme oss litt ut av og til, hver for oss, enten for å lufte oss, bli med på en aktivitet eller trene.
Man trenger en landsby når man har et prematurt barn. Benytt deg av nettverket ditt, og ikke vær redd for å be om litt hjelp. Og det er ikke til å kimse av å ha litt hverdagsprat med venner. Det er gull verdt å ta en kaffekopp med en venninne. Dere trenger ikke å snakke om babyens utvikling, men om livet og hverdagen. Det har vært noen situasjoner hvor det har vært godt å tømme seg helt. Men jeg tenker det beste er hverdagskaffen. Hvis jeg skulle snakket om at som var nytt og utfordrende hele tiden, tror jeg at jeg hadde blitt mentalt syk.
Prøv å ta godt vare på hverandre i parforholdet. Lytt til hverandre og finn løsninger sammen.
