Prematurforeldre er flinke til å tilpasse seg
Markestad sier det er en påkjenning å få et prematurt barn.– Gravide er generelt ganske engstelige. Står du i fare for å føde prematurt, eller plutselig får et prematurt barn, er det en åpenbar belastning for foreldrene. Men blant de som havner i denne situasjonen, har jeg sett mye styrke og hvor flinke de er til å håndtere situasjonen og tilpasse seg, sier han.
To hovedårsaker til prematur fødsel
Seksjonsoverlege Claus Klingenberg ved nyfødtintensivavdelingen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sier det er to hovedårsaker til prematur fødsel.1. Svangerskapsforgiftning hos mor. Dette er en sykdom som sitter i morkaken og kan gi symptomer hos både mor og barnet. Ved en alvorlig svangerskapsforgiftning/morkakesykdom vil babyen ikke få tilstrekkelig næring og dermed vokse dårlig. Da kan det hende at barnet må tas ut med keisersnitt.2. Fostervannet går. Det kan være på grunn av infeksjon, eller i noen tilfeller vet man ikke hvorfor vannet går for tidlig. I disse tilfellene vil fødselen ofte, men ikke alltid, kunne foregå vaginalt med tett overvåking.
– Barna som er moderat premature ligger ofte ikke så veldig lenge på sykehuset. Det kan være snakk om fra to til fire-fem uker. Foreldre kan nok oppleve at dette er lenge, men sammenlignet med de ekstremt premature er det ikke det, sier Klingenberg.
Stabile i hjerte og lunger
Klingenberg sier at det som kjennetegner moderat premature, er at de oftest er stabile med tanke på funksjon av hjerte og lunger.– Men kanskje har de behov for litt pustestøtte, og trenger det fra et par dager til kanskje opptil ei uke eller to. Det er også vanskelig for barnet å holde temperaturen siden de har lav vekt. Og de klarer som regel ikke å die – de er sugesvake. Maten får de gjennom en sonde gjennom nese eller munn og ned i magesekken, sier Klingenberg.
Fra skjemastyrt til signalstyrt mating
I begynnelsen er det mating hver tredje time – døgnet rundt. Klingenberg sier det kan oppfattes som et litt «strengt» regime, men at det er viktig i starten for at barnet skal gå opp i vekt.– Etter hvert prøver vi å være mer pragmatiske. Kanskje kan vi vente 15 eller 30 minutter lenger mellom måltidene. Når familien kommer hjem, skal det ikke nødvendigvis være like firkantet som på sykehuset. Kanskje sover babyen fire timer i strekk om natten, eller sier ifra etter to timer at den er sulten. Det handler om å lære seg å tolke babyens signaler. Dette er sykepleierne på nyfødtavdelinger ofte flinke til å informere om, sier Klingenberg.
Noen foreldre synes det er vanskelig med så mye fokus på vekt og faste tider for alle måltid, og opplever spesielt overgangen fra å være skjemastyrt til å bli signalstyrt som utfordrende.– Det er en nyttig tilbakemelding til oss som helsepersonell at det kan være en belastning. På nyfødtintensiven går ting veldig etter klokka. Og det er viktig at det er sånn. Men det kan nok føre til at mange er engstelige de første ukene for at barnet ikke skal gå nok opp i vekt, sier Markestad.
Han tror også helsestasjonenes kompetanse på premature kan spille inn på foreldrenes opplevelse.– Hvis helsestasjonen ikke har noe særlig erfaring med for tidlig fødte, kan det hende at foreldrene ikke alltid blir like beroliget på at det går bra, sier Markestad.
Klingenberg ser at det også er stor forskjell på foreldrene. Noen har et mer avslappet forhold til det, mens andre blir stresset.
Involverer foreldrene helt fra begynnelsen
Premature barn er mindre enn barn født til termin. Noen foreldre blir redde, men Klingenberg sier at mange venner seg veldig fort til situasjonen.– Sykepleierne tar foreldrene med på stell og når babyen skal snus helt fra starten. Veldig mange foreldre blir fort flinke og trygge. Noen få er mer engstelige. Men det er jo klart det er annerledes med et prematurt barn som ikke klarer å spise selv sammenlignet med et fullbårent barn som kan komme raskt i gang med amming, sier han.
På sykehuset er det viktig at babyen får nok mat, og at babyen får ligge mye hud mot hud.– Vi vil at barna skal være hud mot hud så mye som mulig, både hos mor og far. Vi prøver å skape en god allianse med foreldrene, og veileder dem – for eksempel i forhold til amming, sier Klingenberg.
– Er det mye overvåkingsledninger når barnet er moderat prematurt?– Nei, som regel er det ikke så mye. Det kan være måling av oksygen, og kanskje også overvåking av hjerterytmen, sier Klingenberg.
«Tidlig hjem»
Det kan være en stor overgang fra en trygg tilværelse på sykehuset til å dra hjem. Likevel kan det være godt for foreldrene å komme tilbake i vante omgivelser. Flere nyfødtavdelinger tilby oppfølging i hjemmet første uker etter utskrivelse, og gjerne mens barnet fortsatt har behov for mat på sonde. Da kan familien reise hjem og få oppfølging av helsepersonell, enten med hjemmebesøk eller videokonsultasjoner.– Ved UNN tilbyr vi video-oppfølging tre ganger per uke i noe vi kaller «Tidlig hjem». Under video-oppfølgingen forteller foreldrene hvordan det går med barnet og hvordan det går opp i vekt, og de de blir veiledet og betrygget av sykepleiere, sier Klingenberg.
UNN valgte å ha videokonsultasjoner etter inspirasjon fra den danske byen Odense.– Der var det stor suksess. Foreldrene følte seg trygge, og det var mindre ressurskrevende enn hjemmebesøk. I Danmark valgte de videokonsultasjoner, selv om avstandene ikke var store – slik det kan være i Nord-Norge, sier Klingenberg.
For at foreldrene skal kunne reise tidlig hjem, må de kunne gi barnet mat med sonde og kunne sette sonden inn igjen om den faller ut.– Dette er noe de fleste foreldre kan klare, sier Klingenberg.
Foreldrene får med en vekt hjem, slik at de kan følge med på barnets vektutvikling. Familien følges av «Tidlig hjem» sykepleiere i Tromsø til de er ferdige med sonde, da overtar vanligvis helsestasjonen oppfølgingen. Matingen videre enten bryst, hvis barnet klarer å amme, eller flaske.
– Trenger de premature ekstra oppfølging utover helsestasjonen?– Spesialisthelsetjenesten følger opp barn med økt risiko. At de er premature er i seg selv ikke nok til at alle skal følges ekstra opp. Dersom barnet ikke har hatt alvorlige komplikasjoner, som for eksempel en hjerneblødning, vil det gå bra for de aller fleste, sier Markestad.
Noen barn kan få litt flere utfordringer i forhold til konsentrasjon og læring. Klingenberg sier premature barn i større grad enn andre kan trenger stabile oppvekstsvilkår.– Men vi må være optimistiske. De fleste i gruppen moderat premature klarer seg fint, men noen få kan eventuelt senere trenge litt ekstra oppfølging i barnehage/skole, sier han.
Barna kan ha noen reaksjoner på å være for tidlig født
– Noe som kan være viktig å vite om premature, er at de i starten kan være litt mer irritable, ha litt mer spenninger i kroppen og være litt vanskeligere i stellesituasjoner. De er kanskje ikke så kosete som barn født til termin. Det er en normalreaksjon på å bli født for tidlig, men betyr ikke noe for barnet på lang sikt, sier Markestad.
Klingenberg sier at premature også kan være litt mer stille, og at det kan være vanskeligere å tolke babyens signaler.
Korrigert alder
Babyens utvikling og ferdigheter vil gjerne også være litt bak andre jevnaldrende. Dette handler om at utviklingen følger termindato – ikke fødselsdato. Men dette vil jevne seg ut.– Premature henter inn alderen etter hvert. Når de er ett til to år gamle, trenger vi ikke lenger å korrigere alderen ved kontroller. For de mest ekstremt premature korrigerer vi gjerne alderen frem til de er to år gamle. De moderat premature i alle fall i ett år, sier Klingenberg.
De fleste klarer seg bra
Markestad er opptatt av å formidle budskapet om at de fleste barna vil klare seg veldig bra.– I 2008 skrev jeg en bok om å bli foreldre til et prematurt barn. Hovedpoenget mitt da jeg skrev boken var at altfor mange foreldre blir altfor mye skremt. Mantraet mitt er at man kan ha i bakhodet at barnet er prematurt, men at det ikke er hovedfokuset, sier han.
Markestad håper at foreldre kan slappe litt av, og ikke prøve å forebygge med å satse ekstra på ting som du ser barn kan få problemer med.– Dersom noe dukker opp, tar du det opp med helsesykepleier eller lege. Men ta det først når det kommer, sier han.
Liten risiko
Markestad tror ikke det har blitt lettere med årene å få premature barn. Det er mye snakkom alt som kan gå galt, og det kan være en belastning.– Vi glemmer kanskje å fortelle om alt som går bra. Jeg har selv flere ganger bedt om unnskyldning fordi jeg har fortalt om alt som kan gå galt. Men det er vår oppgave som helsepersonell å gjøre dette også. Problemet er at all forskning tar tak i problemer. Fokuset blir på hva som kan gå galt. Vi må huske at det er forskningens natur. Alt i alt er risikoen veldig liten, sier han.
Selv fulgte Markestad med på alle barna han traff da han jobbet mye med premature på 1980- og begynnelsen av 90-tallet.– Jeg var i grunnen forbauset over hvor lite problemer de fleste hadde. Men helsevesenet er bra, sier Markestad.
Han har selv veiledet medisinstudenter som var under 1000 gram da de ble født, og vet om mange samfunnstopper som har blitt født prematurt.
Men han har full forståelse for at den første tiden kan være med krevende.– Barnet kan være mer urolig og ha litt mer utfordringer med søvn. Men man må huske på at de fleste premature barna kommer hjem fra sykehuset før de skulle vært født, sier han.
