Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at vaksine mot vannkopper blir en del av Barnevaksinasjonsprogrammet. De ønsker å gi barn to doser – en når barnet er 15 måneder og en i 2. klasse (rundt sju års alder).
Vannkopper er en barnesykdom som man per i dag ikke vaksinerer mot i Norge, med mindre man er i en risikogruppe som øker faren for å få komplikasjoner. Hvilke grupper dette gjelder, kan du se i Vaksinasjonshåndboka til FHI. Noen velger å betale for vaksinen av egen lomme.
– For de fleste barn går det helt fint å få vannkopper – nesten alle har mild eller moderat sykdom. Likevel er det hvert år noen barn som blir innlagt på sykehus med komplikasjoner. Det kan være infeksjoner i hud eller bløtvev, og noen får hjernebetennelse eller lungebetennelse, sier overlege Ingun Heiene Tveteraas ved FHI.
Brev til Helse- og omsorgsdepartementet
FHI har nylig sendt et brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor de anbefaler at vannkoppevaksine tas inn i Barnevaksinasjonsprogrammet. Det er departementet som bestemmer om vaksinen skal inkluderes i barnevaksinasjonsprogrammet.
Vi vet ikke hvor lang tid departementet vil bruke på å vurdere anbefalingen, og hvor lang tid det vil ta før vaksinen eventuelt kan inkluderes i Barnevaksinasjonsprogrammet. Nå har vi sendt en anbefaling til departementet, så er det departementet som vurderer hva som skal skje videre. En eventuell innføring må uansett planlegges godt og krever litt tid, siden både helsestasjoner og skolehelsetjenesten må forberede seg på å kunne gi denne vaksinen, sier overlege Ingun Heiene Tveteraas ved FHI.
Komplikasjoner av vannkoppesykdom ser man hyppigst ved infeksjon hos nyfødte, tenåringer, gravide, voksne og personer med nedsatt immunforsvar. En del av de som legges inn på sykehus på grunn av vannkopper, har underliggende sykdommer. Likevel er de fleste som blir innlagt på sykehus på grunn av vannkopper barn som ellers er friske.
Mange har lenge etterlyst vannkoppevaksine, blant annet fordi det koster samfunnet mye at foreldre er hjemme fra arbeid med syke barn. FHI foretar anbefalinger om vaksiner først og fremst basert på helseeffekten for den enkelte som anbefales vaksine.
– Som en del av metodevurderingen, har vi også regnet på hvilke kostnader vannkoppesykdom har for samfunnet. Og det er ikke tvil om at mange foreldre har en del fravær med syke barn nettopp på grunn av vannkopper. Men FHI har helsenytte som argument når vi nå anbefaler vaksinen, sier Tveteraas.
Ønsker å unngå alvorlige tilfeller og oppnå flokkimmunitet
– Men hvorfor kommer denne anbefalingen ut fra helsenytte nå? Er det blitt farligere å få vannkopper?– Det går, som sagt, veldig bra for de fleste å ha vannkopper. Men en vaksine vil kunne hindre at vi får disse alvorlige tilfellene. I tillegg vil vi, dersom nok personer vaksinerer seg, kunne få såkalt flokkimmunitet som beskytter de som ikke kan vaksineres på grunn av sykdom eller legemidler, sier Tveteraas.
For det er mennesker som er ekstra utsatt for komplikasjoner, fordi de har nedsatt immunforsvar. De kan heller ikke ta vaksinen, siden den er laget av levende, svekket virus. Dersom nok andre personer tar vaksinen, vil det kunne hindre smitte til de som ikke kan ta den selv. For at man skal få en slik flokkbeskyttelse, skriver FHI i sin anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet at minst 90 prosent av befolkningen må ta vaksinen.
– To doser vaksine beskytter de enkelte barna veldig godt. Men dersom ikke nok personer tar vaksinen, kan smitten fremdeles sirkulere i samfunnet. Da kan smitten ramme høyere opp i alder, slik at vannkopper oppstår hos eldre barn/tenåringer og utsatte grupper – som kan få alvorligere sykdomsforløp, sier Tveteraas.
Hun forteller at de første landene som startet med vaksinen, brukte én dose. Men etter noen år kom det gjennombruddsinfeksjoner. Løsningen ble å ha to doser. I Norge foreslår FHI også at det kommer et opphentingsprogram med to doser vannkoppevaksine til barn fra 2 til 15 år som ikke har gjennomgått sykdom eller er vaksinert. Da kan man redusere risiko for at tenåringer/unge voksne blir syke.
Ønsker du å få barn – og har ikke hatt vannkopper?
Voksne kvinner som ikke har hatt vannkopper, og ønsker å bli gravide, anbefales i dag å vaksinere seg før graviditet.
De fleste vet med sikkerhet om de har hatt vannkopper. Men skulle du være i tvil, går det an å finne ut om du har antistoffer ved å ta en blodprøve. Hvis du ikke har hatt vannkopper og tar vaksine før du blir gravid, slipper du å være bekymret for å bli smittet i svangerskapet, sier overlege Ingun Heiene Tveteraas ved FHI.
Også barn i slutten av tenårene og unge voksne anbefales å ta vaksine dersom de ikke har hatt barnesykdommen.
Mange sykdommer behandles med immunhemmende medisiner
– Én ting som har forandret seg, er økt bruk av immundempende legemidler mot en rekke kroniske sykdommer også hos barn. Dette fører til at immunforsvaret blir svakere, og det er større risiko for komplikasjoner, sier Tveteraas.
I sitt brev til departementet skriver FHI at dersom man innfører vannkoppevaksine, vil flere av disse barna være vaksinerte mot vannkopper før de starter på immundempende behandling – altså legemidler som hemmer immunresponsen.
Kan vaksinen påvirke forekomsten av helvetesild?
Etter vannkoppesykdom, ligger vannkoppeviruset «hvilende» i nerveknuter i kroppen. Viruset kan vekkes til live igjen og gi helvetesild, som kan være svært smertefullt. Helvetesild kommer i økende grad når immunforsvaret svekkes på grunn av alder, sykdom eller legemidler.
– Bekymringen for hva vannkoppevaksine kunne bety for forekomsten av helvetesild, har vært en av årsakene til at vannkoppevaksinen ikke har vært anbefalt innført tidligere. Tanken har vært at man ved å ha vannkoppesmitte i befolkningen, fikk kroppen stadig vekk mulighet til å forsvare seg mot vannkopper – og at man derfor ikke fikk helvetesild. Vannkoppesmitte kunne altså hjelpe med å holde helvetesild i sjakk, sier Tveteraas.
– Nyere modelleringsstudier, som blant annet tar hensyn til i hvilken grad ulike aldergrupper (for eksempel småbarn og eldre) omgås, viser at denne økningen sannsynligvis er langt lavere enn antatt. Dette stemmer også bedre overens med det som er sett i land som har vaksinert mot vannkopper i mange år. FHI anser derfor ikke denne risikoen å være til hinder for innføring av vannkoppevaksine til barn. Studier viser at det er lavere forekomst av helvetesild hos vaksinerte enn hos personer i samme alder som har hatt vannkopper, og på lengre sikt vil vaksinasjon mot vannkopper sannsynligvis redusere risikoen for helvetesild betydelig, forteller hun.
I tillegg anbefaler FHI også at vaksine mot helvetesild tas inn i det norske vaksinasjonsprogrammet for voksne. Forslaget er å gi vaksinen til voksne fra året de fyller 65 år, med et midlertidig opphentingsprogram for voksne i aldersgruppen 70-75 år. I dag er det veldig mange som tar vaksinen, som gis i to doser, men den er ikke en del av vaksinasjonsprogrammet. Ifølge nrk.no solgte apotekene i fjor 87.161 doser, og totalt kommer egenandelen på rundt 5000 kroner.
Hyppigste lokalisasjon av helvetesild er i brystkasseregionen.
Vannkopper og graviditet
Smitte av vannkoppesykdom under graviditet skjer svært sjelden i Norge. Men hvis du ikke har hatt vannkopper før, og ikke er vaksinert, bør du ta kontakt med lege raskt dersom du har vært utsatt for vannkoppesmitte. Legen kan ta en blodprøve for å sjekke om du har hatt vannkopper tidligere. Dersom det viser seg at du ikke er immun, vil legen følge deg opp og vurdere om det kan være behov for behandling, også kalt posteksponeringsprofylakse.
Posteksponeringsprofylakse benyttes for å beskytte barnet mot alvorlig infeksjon dersom ikke-immun gravid kvinne utsettes for sikker smitte i ukene rundt fødsel, samt for å beskytte kvinnen mot risiko for alvorlig vannkoppesykdom i svangerskapet.
Et nyfødt barn av mor som ikke har hatt vannkopper, har økt risiko for å få vannkopper hvis mor får utslett eller utbrudd av vannkopper nær fødselen, eller barnet utsettes for smitte av vannkopper inntil én uke etter fødsel. Risikoen for alvorlig sykdom er størst hvis mor får utbrudd av vannkopper mellom fire dager før og to dager etter fødselen. Oppsøk derfor lege raskt dersom du er utsatt for smitte.