Sist oppdatert: 28. January 2005

Jeg fikk plutselig inn en fortvilet mor på helsestasjonen for en tid siden. Hun lurte på om det var noe galt med babyen hennes. Hun hadde riktignok nylig vært til 4–månederskontroll, men var usikker. Jeg hadde verken sett henne eller babyen før, men hadde litt ekstra tid. Hun kledde av babyen slik at jeg kunne undersøke henne.

Det var ei flott jente som ga god kontakt og var spenstig i kroppen, kun litt slapp i mageleie. Det mor hadde hengt seg opp i, var at babyen ikke fulgte utviklingsstigen slik hun hadde lest. Hun hadde også hengt seg opp i at hun ikke likte ranglen, og slett ikke ville holde den. Hun var også usikker på om babyen hadde lagt nok på seg.

Det er jo flott at foreldre leser og følger med på barnets utvikling, men en må for all del ikke ta alt en leser bokstavlig. Unger er forskjellige og utvikler seg i ulik takt. Normalen for utviklingen er ganske vid.

Det viste seg at denne babyen jeg undersøkte, hadde vært syk noen dager og var derfor litt slapp i mageleie. Vekten fikk vi også sjekket, og den hadde gått greit opp. Moren, som ikke hadde noe særlig erfaring med barn fra før, ble beroliget og gikk lettet hjem.

Det skulle bare en liten bekreftelse til fra min side, så så hun babyen med nye øyne. Men når nettverket er begrenset, og dagene alene blir lange, kan mange tanker begynne å svive i hodet.

Hva synes du om artikkelen?  
Forrige artikkelSelvstendighet og grenser – det vanskelige dilemmaet
Neste artikkelHva består god kontakt og erfaring av?
DEL